Manganknoller, uregelmessige, svarte eller brunsvarte klumper som hovedsakelig består av mangan- og jernoksider med en indre, konsentrisk båndstruktur. Størrelsen av knollene varierer men er vanligvis omkring 3–5 cm, vekten om lag 100 gram. Knollene kan inneholde opptil 55 % mangan, 35 % jern og 2 % nikkel, kobolt og kobber, men sammensetningen varierer innen vide grenser.
manganknoller
Manganknollene finnes spredt på bunnen av dyphavet, der det er liten tilførsel av sedimenter fra land. Noen steder kan de også finnes i innsjøer, for eksempel i Nord-Amerika. Knollene er dannet ved kjemisk utfelling fra vannet, muligens hjulpet ved bakteriell eller annen biologisk virksomhet. Veksthastigheten er meget liten, trolig bare noen få millimeter per million år. I Stillehavet opptrer de over omtrent ti prosent av havbunnen, i Indiske hav og Atlanterhavet noe mindre konsentrert.
I fremtiden kan manganknollene kanskje bli skrapt eller suget opp fra havbunnen og benyttet for produksjon av mangan og en rekke andre metaller. Resursene er meget store, men det byr på problemer å bestemme hvem som skal ha retten til slik undersjøisk mineraldrift.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.