magnetitt – Store norske leksikon

Båndet magnetitt jernmalm fra Sør-Varanger, Finmark.

BIF

Av Rune S. Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Magnetitt er et mineral som består av jernoksid (Fe₃O₄) med 72 prosent jern. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt krystalliserer kubisk med spinell-struktur.

Faktaboks

Også kjent som: jern(II,III)oksid, magnetjernstein
Uttale: magnetitt
Etymologi: av magnet og -itt

Forekomst

Magnetitt er utbredt i små mengder (aksessorisk) i en rekke bergarter og er til dels anriket i sandavleiringer. I større forekomster utgjør det en svært viktig jernmalm. Kirunamalmene er magnetittmalmer som er dannet magmatisk.

Av norske jernmalmforekomster har Sør-Varanger og Fosdalen magnetittmalmer, mens Rana og Søftestad har en blanding av magnetitt og hematitt. Magnetitt finnes også på skarnforekomster ved Arendal og i Oslofeltet.

Egenskaper

Egenskap	Verdi
Sammensetning	Oksidmineral
Kjemisk formel	Fe₃O₄
Hardhet	6
Massetetthet	5,18 g/cm^³
Krystallsystem	kubisk (spinell-struktur)

Varieteter

Varieteten lodestone har blitt brukt til sjønavigasjon, se leidarstein.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

mindat.org: Magnetite

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Oksidmineraler

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt