lokaldemokrati

Valg til kommunestyret er grunnleggende i et representativt lokaldemokratisk system som det norske. Som folkevalgte forplikter kommunestyrerepresentantene seg overfor innbyggerne og må stå til ansvar for den politikken de fører.

Som del av det norske lokaldemokratiet inngår også noen grad av innbyggerdeltakelse ut over valg. Kommunene står relativt fritt til å bestemme hvordan de ønsker å involvere innbyggerne. Kommuneloven pålegger imidlertid etablering av ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og eldreråd. Begrunnelsen er at disse gruppene er underrepresentert i norske kommunestyrer. Rådene har rett til å uttale seg i saker som angår dem, og kan selv ta opp saker i kommunestyret.

Internasjonalt regnes etablering av et lokalt demokrati med en viss grad av selvstyre som et ideal i enhver demokratisk stat. Dette kommer eksempelvis til uttrykk i Europeisk Charter om lokalt selvstyre, som er ratifisert av alle Europarådets 47 medlemsland.

Som ideal vektlegges mulighetene lokaldemokratiet gir innbyggerne til å delta i styringen og utformingen av offentlig politikk. Fordi kommuner er relativt små politisk-administrative enheter, bidrar lokaldemokratiet til at innbyggerne blir godt representert gjennom folkevalgte i alle landets kommunestyrer. I tillegg gir organiseringen i lokale enheter innbyggerne flere muligheter til å delta og påvirke enn de ellers ville ha hatt. Dessuten betyr det at kommunene har ansvar for et begrenset geografisk område – og en begrenset del av befolkningen – at de har bedre kunnskap om lokale problemer og hvordan de kan løses enn hva for eksempel statlige myndigheter ville ha hatt.

At det finnes folkevalgte med ansvar for lokale politisk-administrative enheter i et land innebærer dessuten spredning av makt og kan bidra til politisk tillitsbygging i samfunnet.

• kommune
• fylke
• kommunestyre- og fylkestingsvalg
• kommuneinndelingen i Norge

• Europarådet: Europeisk Charter om lokalt selvstyre