løsmasser – Store norske leksikon

Steiner på en strand i Trøndelag.

Steinstrand

Av Jordi Ibern/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Løsmasser er jordlagene som ligger over den faste berggrunnen, for eksempel steiner, grus, sand, leire, torv og morenemateriale. Over lange geologiske tidsrom vil slike sedimenter herdes til sedimentære bergarter. Derfor er løsmasser geologisk sett oftest unge. Løsmasser kalles også bare 'jord'. Den øvre del av løsmassene som påvirkes av klima, planter, bakterier med mer kalles jordsmonn.

Faktaboks

Også kjent som: løsavsetninger, løsmateriale, løsavleiring

I Norge er nesten alle løsmasser dannet i siste istid eller i holocen. Eldre løsmasser ble erodert bort under istidene. I Norge skiller løsmassene seg tydelig fra berggrunnen, som mest består av gamle, harde og faste bergarter. På sørligere breddegrader kan man ofte se en jevn overgang fra fast berggrunn til overliggende løsmasser (for eksempel lateritt) som er dannet ved langvarig forvitring på stedet.

Bruk

Løsmasser er en forutsetning for å drive jordbruk og i Norge er mangel på løsmasser den viktigste begrensningen for jordbruk. Sand og grus har særlig stor verdi som grunnvannsreservoar og som materiale for byggeformål, for eksempel som tilslag til sement i betong. Leire brukes til leca.

Problemer

Løsmasseskred. En flomskredvifte like ovenfor Trollstigen, Møre og Romsdal. Skaret i fjellveggen i bakkant er skredløpet som fører løsmassene ned til viftas rotpunkt der massene spres ut i en vifteform. Lite vegetasjon i avsetningene tyder på at skredvifta fremdels er aktiv.

Flomskredvifte

Av Johannes Hardeng.

Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge er befolkningstettheten størst i og i nærheten av jordbruksområder. Dette fører til at løsmassene er utsatt for nedbygging og forurensning, se jordforurensning. Utbygging av veier, fabrikker, boliger og flyplasser på sandforekomster fører til at man ikke lengre kan utnytte disse for grunnvann.

Løsmasser er utsatt for rase ut. Dette kalles løsmasseskred. Det gjelder særlig leire, se kvikkleireskred, og tykke morenelag i bratte dalsider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sedimentologi

Denise Christina Rüther

Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet