kvede

Vanlig kvede (Cydonia oblonga) er en løvfellende busk eller et lite tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er eggeformete. Blomstene er hvite til rosa, femtallige og har en diameter på omtrent fem centimeter. De blomstrer tidlig om våren. Fruktene som utvikles er bærepler som er gule og lodne. De er på størrelse med grapefrukt. Vanlig kvede deles inn i to underarter etter fasongen på bæreplene. Den ene underarten produserer frukter som har fasong som epler, mens den andre underarten produserer frukter som har pærefasong.

Fruktkjøttet på kvede er fast, velsmakende og rikt på pektin. Kjernehuset har brune frø med smak av bitre mandler.

Vanlig kvede oppstod som art i Kaukasusområdet i Vest-Asia, og er tilpasset et varmt og tørt klima. Fra opprinnelsesområdet har kvede spredt seg østover i Asia mot Himalaya og vestover til Europa. Kvede er senere introdusert i Afrika, Amerika og i Oseania hvor den blir dyrket.

Kvedetrær kan vokse i de varmeste strøkene av Norge, og er plantet noen steder som hagetre. Det er ingen kommersiell produksjon av kvede i Norge.

Størstedelen av verdens kvedeproduksjon skjer i Asia, men det blir også og dyrket kvede i varme strøk i Europa, Amerika, Oseania og Afrika.

(Produksjontall for 2023, Kilde: FAO Stat)

Frukten av kvede brukes til mat. Fruktene spises ikke rå, men kan varmebehandles og egner seg blant annet godt til sylting.

Kvedefrø, blader og frukter har blitt brukt innen tradisjonell medisin.

Unge kvedetrær blir også dyrket for å brukes som grunnstammer i pæredyrking, hvor pære blir podet på grunnstammen av kvede.

Frukten kvede inneholder cirka 15 milligram vitamin C, 201 milligram kalium, 83 prosent vann og 285 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

• rosefamilien