kugalskap

Man har ikke klart å isolere noen egentlig virusstruktur hos syke dyr, men prioner, små proteinstrukturer uten kjent arveanlegg, kan påvises. Prioner fremkaller også skrapesyke hos sau.

Det antas sykdommen oppsto i 1970-tallet, og at kveg fikk i seg prionene ved at innvoller og knokler fra andre dyr ble oppmalt og blandet i dyrefôr.

Deler av hjernen til dyrene som angripes får et svamplignende (spongiformet) preg på grunn av svinn av hjerneceller, med påfølgende nevrologiske symptomer.

Symptomene er atferdsforstyrrelser i form av rastløshet, tendens til aggresjon, ukontrollerte bevegelser, og vanskeligheter med å holde seg på bena.

Ved obduksjon kan det påvises sykelige forandringer i hjernen, men smittestoffet forekommer også blant annet i ryggmargen. Sykdommen er alltid dødelig. Angrepne dyr må avlives og destrueres på grunn av smittefaren.

Sykdommen kan også opptre hos andre dyrearter. I Norge ble den påvist hos katt i 1994, antakelig etter bruk av importert dyrefôr. I 2005 ble det oppdaget kugalskap hos geit i Frankrike. Man antar at kugalskap kan overføres mellom geit og sau, og i motsetning til hos storfe, finnes smittestoffet hos geit også i muskulaturen.

Sykdommen kan spres til mennesker, antakelig gjennom konsum av kjøtt fra dyr med kugalskap. Den kalles da variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD). Karakteristisk for denne formen er at den angriper unge mennesker, noe som nesten aldri forekommer med vanlig Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Frem til 2019 hadde 178 pasienter i Storbritannia blitt rammet av vCJD, og det siste tilfellet ble registrert i 2016.

Prionet som forårsaker kugalskap hos storfe og vCJD hos menneske, kan nå påvises i blodet før sykdommene manifesterer seg ved symptomer. For menneskets vedkommende har dette stor betydning blant annet for kontroll i forbindelse med blodoverføringer. For husdyr forenkles kontrollen ved mistanke om kugalskap.

Sykdommen ble første gang påvist i 1987 i Storbritannia, og fikk etter hvert stor utbredelse. Mer enn 200 000 enkelttilfeller ble registrert i Storbritannia alene. Man antar at omtrent 3 millioner dyr som var infisert med BSE gikk inn i næringsmiddelkjeden for mennesker.

Man mener at kugalskap ble spredet ved fôring av kjøtt- og benmel fra infiserte søyer eller storfe. I 2005 ble det i Storbritannia oppdaget at sau som fôres med infisert fôr fra storfe, utvikler en sykdom som ligner kugalskap. Smitte kan overføres i fosterstadiet, men i lav grad. Infiserte søyer har påviselig født lam som døde av kugalskap.

• prioner
• Creutzfeldt-Jakobs sydom
• variant Creutzfeld-Jakobs sykdom

• Mattilsynet: Kugalskap