Kro er en utposning av spiserøret hos fugler, hvor maten samles opp og bløtes. Også enkelte insekter, for eksempel honningbier, har kro.
kro (zoologi)
Skisse av fordøyelssystemet hos fugler (høns), med kroen tegnet inn.
Av
Erik Beyersdorf (norsk tekst av SNL)/Wikimedia Commons/SNL.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Funksjon
Hovedfunksjonen til kroen er å samle opp maten og bløte opp maten fuglene spiser. Dette gjør det lettere for maten å passere lengre ned i fordøyelsessystemet. Kroen ligger like etter svelget og like før kjertelmagen.
Den er best utviklet hos fugler som lever av blader, knopper og frø. Fugler som har godt utviklet kro inkluderer duer, rovfugler (falker, hauker og gribber), gjess, ender og papegøyer.
Mange fugler benytter kroen til oppsamling av maten, før de flyr i sikkerhet for å fordøye maten. Den er svært lite utviklet hos blant annet insektetende fugler og ugler.
Kroen er også stedet der enkelte fugler, inkludert duer, flamingoer og keiserpingvinen produserer kromelk, en fett- og kaloririk masse som kan gis til ungene i tidlige stadier i reiret.
Kroen er også steder der enkelte fugler, inkludert en del sjøfugler, lagrer maten før den gulpes opp igjen til ungene. Dette gjør det enklere for foreldrene å frakte maten inn til ungene.
Struktur
Kroen er en tynnvegget struktur. Den inneholder også flere kjertler som muliggjør produksjon av for eksempel kromelk.
Les mer i Store norske leksikon
- fugler (se avsnitttet Fordøyelsen)
- magesekk – zoologi
- krås
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.