krigskommunismen

Krigskommunismen er en vanlig betegnelse for den økonomiske politikken i det bolsjevikkontrollerte Russland i årene 1918–1920, det vil si under den russiske borgerkrigen som etterfulgte den russiske revolusjonen i 1917. Denne økonomiske politikken ble utformet i lys av den pågående politiske og militære situasjonen. Det ble innført full sentralisering av vareutdeling og varebytte, det var statlig kornmonopol og forbud mot privat handel. Varebyttet mellom by og land foregikk utenfor markedet, staten tvangsrekvirerte matvarer fra bøndene og fordelte dem i byene etter et rasjoneringssystem. Det ble gjennomført allmenn arbeidsplikt.

I 1921 ble det i stedet for tvangsrekvireringene innført en skatt i form av matvarer for bøndene, og krigskommunismen ble erstattet av den nye økonomiske politikk (NEP).