Koiné er i sosiolingvistikk et fellesspråk som har oppstått ved blanding av to eller flere varieteter av samme språk, for eksempel en blanding av to dialekter.
I antikken var koiné et gresk administrasjons- og talespråk. Det er den språkformen som brukes i Det nye testamentet.
En koiné er et fellesspråk eller en fellesdialekt som har oppstått som følge av at to eller flere varieteter av det samme språket har kommet i kontakt.
En koiné står i motsetning til en pidgin, som har oppstått i situasjoner der talere med ulike språk har kommet i kontakt.
Prosessen som leder til en koiné kalles koinéisering, og den kjennetegnes gjerne ved blanding, utjevning og forenkling av de ulike varietetene som møtes.
I Norge har dialektene i de gamle industristedene Tyssedal og Odda oppstått som følge av koinésering. Begge disse stedene ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet med tilflyttere fra både Vest- og Østlandet.
Koiné var administrasjonsspråket og de dannedes talespråk i de hellenistiske rikene, og det var delvis også litteraturspråket (for eksempel Polyb). Koiné ble utviklet på grunnlag av attisk med enkelte joniske innslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.