klarspråk

Klarspråk er kommunikasjon som er klar, korrekt og tilpasset mottakerne. Målet er at mottakerne skal finne informasjonen de trenger, forstå informasjonen og kunne bruke den.

Når man snakker om klarspråk, handler det ofte om skriftlige tekster, men begrepet klarspråk omfatter alle typer kommunikasjon, for eksempel bilder, videoer, nettsider, skjemaer, møter og telefonsamtaler.

Klarspråk forbindes særlig med offentlige dokumenter og skjemaer. Språkloven stiller krav til at det offentlige skal kommunisere med innbyggerne på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Derfor jobber for eksempel NAV med å lage skjemaer som er lettere å fylle ut.

Klarspråk er også en internasjonal trend i mange bransjer, for eksempel næringsliv, juss, helsevesen og tjenestedesign. Det er utarbeidet en internasjonal ISO-standard for klarspråk.

Kjennetegn

Klarspråk har tre kjennetegn: Det skal være klart, korrekt og tilpasset mottakerne.

At språket skal være klart, betyr at innholdet skal komme tydelig fram for mottakerne. Man må tilpasse ordvalg, setningsbygning, struktur og visuell utforming. Det skal være nok informasjon, men ikke for mye. Viktig informasjon skal komme tydelig fram og ikke gjemmes bort. Informasjonen skal være relevant, ikke unødvendig. Man skal også følge retningslinjene for universell utforming.

At språket skal være korrekt, betyr at informasjonen skal være sann, men det betyr også at man gir riktig og nødvendig informasjon til rett person. I skriftlig kommunikasjon betyr korrekt klarspråk dessuten at den som skriver følger rettskrivningsreglene.

At språket er tilpasset mottakerne, betyr at man må bruke ulike ord når man snakker til en ung elev, en voksen professor, en gammel pasient eller en som ikke kan norsk.

Bakgrunn og mål

Myndighetenes begrunnelse for at de satser på klarspråk handler om rettssikkerhet og demokrati.

Innbyggerne må forstå rettighetene sine, og de må kunne ivareta dem. Hvis ikke svekkes rettssikkerheten.

Innbyggerne må sikres et ytringsrom hvor de kan komme med kritikk og få fram egne synspunkter. Hvis ikke svekkes demokratiet. Dette omtales også som sikring av «retorisk medborgerskap».

En tredje begrunnelse for klarspråk er at staten, innbyggerne og bedrifter sparer tid og penger når man kommuniserer effektivt. Det blir for eksempel færre spørsmål når folk forstår brev fra myndighetene. Det bidrar også til kundetilfredshet.

Klarspråktips

Det lages råd og tips for klarspråk på mange områder. Språkrådet lager for eksempel retningslinjer for klarspråk, som de deler på sine nettsider.

Noen klarspråkregler:

  • Hvis du kan si eller skrive noe på en enklere måte, så gjør det.
  • Tenk gjennom hvorfor du sier noe.
  • Tenk på mottakerne. Tilpass ord, stil og tone til mottakerne.
  • Tenk på hva mottakerne skal bruke informasjonen til.
  • Test teksten på mottakere (brukertesting).

Universell utforming

Klart språk innebærer at man tar hensyn til at de med funksjonshemninger skal kunne tilegne seg informasjonen. Dette betyr at blinde og svaksynte skal ha tilgang på lydalternativer, bildeforklaringer og eventuelt blindeskrift. Hørselshemmede skal ha tilgang på skrift, mens folk med utviklingshemninger tilbys alternativer til digitale løsninger.

Spesielle innsatsområder

Offentlig satsing

Klarspråk har vært et innsatsområde i det offentlige Norge siden begynnelsen av 2000-tallet. Både Språkrådet, Digitaliseringsdirektoratet (DigDir) og Kommunesektorens organisasjon (KS) tilbyr råd og veiledning i klarspråk, særlig gjennom egne nettsider. Det er etablert flere private firmaer som gir råd om klarspråk og klarspråkprosjekter.

Juss

Ettersom det aller meste av offentlig og privat virksomhet reguleres av lover og forskrifter, er klarspråk viktig i nesten alt juridisk arbeid. Undervisning i klarspråk er blitt en del av juss-utdanningen ved norske universiteter.

Helseinformasjon

Helseinformasjon er kritisk viktig for innbyggerne. I Norge utvikles det for eksempel nettsider som skal gi informasjon om diagnoser, og her er klarspråkidealer viktige. Under koronaviruspandemien ble man over hele verden bevisst behovet for et klart helsespråk, og folk ble klar over at ulike målgrupper trenger tilpasset informasjon gjennom ulike kanaler.

Tjenestedesign

Innen digitalt tjenestedesign skjer det en rask utvikling av løsninger som skal ta innbyggerne med på «brukerreiser» gjennom offentlige og private nettsider. Her er klarspråk sentralt.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens i form av chatboter har lenge vært viktig for kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere. Denne teknologien kan være til stor hjelp for å produsere forståelige tekster, men automatisering kan også svekke klarspråket ved at maskinlæring overtar for menneskelig læring og samhandling.

Klarspråkorganisasjoner

Internasjonalt arbeider to frivillige medlemsorganisasjoner med klarspråk.

  • Plain Language Association International (PLAIN) arbeider innen alle fagområder.
  • Clarity International tar særlig for seg juridisk kommunikasjon.

Klarspråkprisen

Hvert år deler Staten ut klarspråkpriser til statlige og kommunale virksomheter som har utmerket seg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (3)

skrev Monique Marquard

Lenken til Språkrådets nettsider under "Eksterne kilder" virker ikke. Korrekt URL er https://www.sprakradet.no/Klarsprak/.

skrev Johan Tønnesson

Takk også fra meg. Fint at det ble korrigert. Vh JT

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Stilistikk

Gisle Andersen
Norges Handelshøyskole