juletre

Juletrær er kjent fra Tyskland siden slutten av 1500-tallet. I noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace i 1605 fortelles at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med roser av papir i mange farger, epler, flate kaker og lignende.

I løpet av 1700-tallet spredte skikken seg, og bruken ble utvidet med nye symboleffekter og funksjoner. Den første kjente beskrivelsen av juletrelys er også fra Strasbourg, i 1765. Fra 1790-årene forekommer også malerier av opplyste juletrær.

I 1840-årene skal juletrær ha fått innpass hos velstandsfolk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda og andre samfunnslag. Det ble også vanlig med juletrær som dekorasjon i kirkene.

Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København omkring 1810 tok med seg tradisjonen til Danmark. Derfra spredte skikken seg til Norge, men før 1850 forekom det sjelden hos andre enn godseiere på landet og i byenes embetsmannsmiljøer.

Den britiske kongefamilien var også med på å gjøre dekorerte grantrær populært. En illustrasjon av dronning Victoria og prins Albert som samler familien rundt juletreet ble publisert i engelske Illustrated London News i 1848 og senere Godey's Lady's Book i USA. Bildet bidro til å gjøre skikken kjent og populær blant vanlige folk.

Det store gjennombruddet for juletrær i Norge kom i 1870- og 1880-årene. Da ble juletrær vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd.

Før gran- og furutrær ble enerådende, hendte det at man på Vestlandet brukte kvister og busker av einer som ble spikret til veggen, bundet til en sengestolpe eller en skammel, eller surret rundt en kjepp og «plantet» midt på gulvet.

Tradisjonelt var det som regel barnas privilegium å pynte treet julaften formiddag mens de voksne gjorde unna de siste forberedelsene i huset. Men blant velstående «kondisjonerte folk» i eldre tid ble barna ofte holdt utenfor, og måtte vente i spenning bak lukkede dører mens foreldrene foretok pyntingen av treet. Det var et stort øyeblikk når dørene ble slått opp, og treet fikk åpenbare seg i all sin prakt.

Den eldste juletrepynten var enkel og hjemmelaget. Det kunne være støpte lys, strimler, lenker, blomster og flettede kurver av papir i flere farger eller glanspapir, små figurer av bakverk, litt frukt og annet julegodt til å fylle i kurvene. Nyere juletredekorasjoner er gjerne en blanding av hjemmelagde og ferdigprodusert pynt. Det er blant annet glitter, englehår, vatt, flagg, forgylte kuler, himmelstiger, stearinlys og etter hvert elektriske lys. Tidligere var det vanlig å bruke et trekongelys i toppen av treet. Dette ble etter hvert erstattet av en stjerne.

Etter hvert ble det også vanlig å legge julegavene under juletreet.

Offentlige juletrær utendørs har blitt en utbredt skikk. Store, opplyste juletrær plasseres på plasser, torg, jernbanestasjoner, varehus, båtmaster og andre offentlige steder. Tenning av offentlige, utendørs julegraner første søndag i advent har blitt en førjulstradisjon for mange.

Skikken kom til Norge fra USA, der det første utendørs-juletreet i moderne tid ble satt opp i New York i 1912. Noen år senere ble et liknende offentlig tre reist på Youngstorget i Oslo av Indremisjonen. Frelsesarmeen overtok tradisjonen i 1919 med en stor julegran på Universitetsplassen i Oslo, med pengebøsse og pakkeinnsamling til de fattige.

Siden 1947 har Oslo kommune sendt en julegran til Trafalgar Square i London som takk for Storbritannias hjelp til Norge under andre verdenskrig.

Bakgrunnen for offentlige juletrær er eldre, og alt på 1500-tallet finnes spredte opplysninger fra Riga og Bern om at bylaug satte opp ett eller flere pyntede trær på markedsplassen for å markere julen. Det samme skjedde i Tyskland rundt 1600.

Alle treslagene som dyrkes til juletrær i Norge kommer fra furufamilien.

Norge både importerer og eksporterer juletrær. Importen av juletrær fra Danmark begynte så smått i 1976 og 1977. I 2021 ble det importert 204 160 juletrær, hovedsakelig fra Danmark.

Norsk juletreproduksjon var i kraftig vekst på begynnelsen av 2000-tallet, og nådde en topp i 2009 da det ble eksportert 94 307 juletrær. Tallet har etter dette falt. I 2021 ble det eksportert 994 juletrær.

• jul
• julenek
• julestjerne

• NIBIO: Temaside om juletrær
• SSB: Fakta om jul
• NIBIO: Ti overraskende fakta om juletreet

• Berg, Knut Anders; Tessem, Liv Berit; Wiedswang, Kjetil (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Oslo: Gyldendal.
• Hodne, Ørnulf (2007). Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner. Oslo: Cappelen.