jernbaneansvarsloven

Jernbaneansvarsloven er en norsk lov som regulerer erstatningsansvar for personskader og skader på reisegods når skaden kan tilskrives jernbanen. Ansvaret er som hovedregel objektivt, som betyr at erstatningsplikt kan oppstå uavhengig av hvorvidt skaden er voldt av klanderverdig atferd. Dersom den samme hendelsen er voldt både personskade og skade på eller tap av håndbagasje, behandles alle skader og tap etter personskadereglene. Skade som bare er voldt bagasjen og ikke personen, behøver et subjektivt ansvarsgrunnlag for at jernbanen skal være erstatningspliktig.

Det er ingen beløpsgrense for personskadeerstatning, mens øvre beløpsgrense for skade på håndbagasje er satt til halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Loven definerer jernbane som motordrevet transport på skinner, i tillegg til at taubane, som skitrekk, også kan omfattes av lovens bestemmelser dersom den aktuelle taubanen er omfattet av forskrift. Ansvar for taubane reguleres også i taubaneloven. De generelle reglene for skadeserstatning reguleres av skadeserstatningsloven og juridiske rettsprinsipper.