isop

Den blir 20–60 centimeter høy og har smale, hele eller rundtannede blad. Blomstene er oftest mørkt blåfiolette, men kan også være lyserøde eller hvite, og danner ensidige, fåblomstra kranser i lange aks i toppen av grenene. Pollenbærerne stikker ut av blomsten.

Isop stammer fra Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Vest-Asia. Den ble innført til Norge som krydderplante og finnes forvillet enkelte steder, primært på tørre bakker og knauser med baserik grunn.

Friske blader og blomster har en aromatisk, pepperaktig og litt bitter smak.

Som krydder brukes isop i fet mat som farser og pølser, til fet fisk som ål og makrell, og til svin og får. Den tar bort transmak på fet fisk og er derfor et utmerket krydder for sild.

Blad og blomster gir en bittersøt smak til sitrondrikk og kan også brukes i salater og grønnsaksupper. Urten er også velegnet i salater, grønnsaksretter, til bønner og til å smaksette sauser, marinader, majones og kryddersmør.

Blomstene brukes også som garnityr i salater og fruktsalater. Smaken er kraftig og lett kan bli dominerende.

Bladene inngår som bestanddel i en rekke krydderblandinger.

Eterisk olje fra isop brukes som smakstilsetning i likører og i parfymeindustrien.

Isop er en gammel kulturplante som har vært i bruk siden antikken. Planten er omtalt både i bibelske skrifter og hos romerne og grekerne. Den ble sett på som hellig og helbredende. Det latinske navnet Hyssop betyr rett og slett «hellig plante».

Isop ble innført til Norge med munker i middelalderen, og den finnes forvillet noen få steder i Sør-Norge.

Innen folkemedisinen har isop blitt anvendt mot blant annet spedalskhet, fordøyelsesbesvær, forkjølelse, nattesvette, luftveisinfeksjoner og gikt.

• leppeblomstfamilien