inhabilitet – Store norske leksikon

Inhabilitet betyr at en person ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Den inhabile kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller medvirke ved vurderingen av den.

Faktaboks

Uttale: inhabilitet
Etymologi: av nektende in- og habil
Også kjent som: ugildhet

Det er egne regler og habilitetskrav på ulike områder, for eksempel for dommere, offentlig tilsatte, kommunale og fylkeskommunale tilsatte, og i næringslivet. Felles for disse er at de ikke bare skal forebygge alvorlige feil og misbruk av offentlig vedtaksmyndighet, men også bidra til å opprettholde den generelle tilliten til saksbehandlingen og beslutningsprosessen i de aktuelle organene, uten at det i dette behøver ligge noen form for mistillit til de personer inhabilitetsvurderingen gjelder.

Eksempel

Et eksempel er at riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i 2019 meldte seg inhabil i NAV-saken på grunn av sin samboer. NAV-saken handler om at Norge har feiltolket EØS-regler, og dette har ført til at tusenvis av trygdemottakere som har tatt med seg trygd til utlandet har fått feil behandling av NAV, og flere har også blitt dømt for trygdesvindel. Riksadvokaten hadde ansvaret for å vurdere om det skulle settes i gang gjenopptagelse av disse sakene. Riksadvokat Maurud meldte seg inhabil fordi hans samboer Hanne Bjurstrøm var arbeidsminister da reglene som Norge har misforstått ble innført. Jussprofessor Henry John Mæland ble derfor oppnevnt som setteriksadvokat for håndteringen av NAV-sakene.

Regler for inhabilitet

Det er den enkeltes ansvar å vurdere sin egen habilitet, og å ta opp og få avklart spørsmålet så raskt som mulig hvis det kan være tvil eller grunn til å tro at noen vil stille spørsmål ved hens habilitet. Den som mener hen kan være inhabil, skal øyeblikkelig gi beskjed om sin inhabilitet til overordnet eller til noen som har ansvaret for å se til at saksbehandlingen er lovlig. I kollegiale organer skal organet selv avgjøre habilitetsspørsmålet, uten medvirkning av den det gjelder, men hvis spørsmålet ikke er opplagt, må man innhente en kompetent faglig vurdering av spørsmålet i forkant av det aktuelle møtet, basert på en administrativ utredning av de faktiske forhold.

Vurderingen av inhabilitet er helt generell og objektiv, og innebærer ikke noen vurdering av enkeltpersoners integritet eller profesjonalitet. Reglene skal beskytte allmennhetens tillit til de beslutninger som tas, og skal også forhindre at personer som er i et tilknytningsforhold til sakens gjenstand eller parter, «overkompenserer» ved å gå for langt i motsatt retning for å være sikker på å ikke gjøre noe galt.

Brudd på regler om inhabilitet vil som hovedregel føre til at den aktuelle avgjørelsen, dommen eller vedtaket blir ugyldig.

Dommere

De strengeste reglene om inhabilitet har vi for dommere.

Domstolloven § 106 lister opp en rekke former for tilknytning til saken eller sakens parter som automatisk fører til inhabilitet. I tillegg står det som et generelt prinsipp i § 108 at en dommer også ellers vil være inhabil «når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.»

Når man vurderer om en dommer er inhabil etter denne bestemmelsen, skal man legge vekt på om en part i saken hevder dette. For en dommer oppnevnes det i så fall en settedommer for den enkelte saken.

Offentlig forvaltning

For offentlig forvaltning har vi bestemmelser om inhabilitet i forvaltningsloven som langt på vei tilsvarer de som gjelder for dommere.

Automatisk inhabilitet

På samme måte som i domstolsloven har vi en liste (§ 6 første avsnitt) over tilknytningsforhold som automatisk medfører inhabilitet, og en skjønnsmessig regel (andre avsnitt) om inhabilitet «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»

De som utfører tjeneste og arbeid for forvaltningsorgan

Ved siden av offentlig tilsatte gjelder reglene i forvaltningsloven om inhabilitet tilsvarende for «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», herunder folkevalgte i kommune eller fylkeskommune og privatpersoner som utfører oppdrag eller utredninger for forvaltningen. (§ 10 første setning).

Underordnedes stilling når sjefen er inhabil

I forvaltningslovens § 6 finner vi også (tredje avsnitt) en bestemmelse om inhabilitet for en underordnet når sjefen er inhabil. Den underordnede kan da ikke treffe noen avgjørelse, men kan delta ved forberedelsen av saken for den som skal treffe avgjørelsen.

Her er en viss usikkerhet om dette siste unntaket gjelder også der saksbehandlingen munner ut i en ferdig utformet formell innstilling med forslag til vedtak som oversendes til det organ som skal treffe vedtak i saken, slik som i kommuneadministrasjonens offentlige saksforelegg til folkevalgt organ.

Statråder

Bestemmelsene i forvaltningsloven gjelder ikke for statsråd i egenskap av regjeringsmedlem (§ 10 andre setning), men gjelder for statsråder i egenskap av departementssjef. Dette betyr at ingen i et departement kan treffe avgjørelse i en sak der statsråden er inhabil.

Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet med flere

Forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder heller ikke for «Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget» (§ 4 siste avsnitt). Men her vil de samme kravene følge av ulovfestede etiske og forvaltningsmessige prinsipper.

Kommunen og fylkeskommunen

I tillegg har vi noen særregler i kommuneloven (§ 11–10) om inhabilitet for folkevalgte som har vært med på å behandle samme sak som tilsatt i kommunen eller fylkeskommunen, eller som har vært med på som tilsatt eller folkevalgt å treffe et vedtak som nå skal behandles av kommunalt eller fylkeskommunalt organ etter klage over dette. Også for tilsatte i kommune eller fylkeskommune gjelder (kommuneloven § 13–3 andre avsnitt) at den som har vært med å forberede eller treffe vedtak i en sak, er inhabil ved senere behandling av klage over vedtaket.

Inhabiliteten skal vurderes før man går inn i saken

I forvaltningsloven (§ 8) står det først ganske misvisende at «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild.» Det fremgår imidlertid i fortsettelsen at dette skal avgjøres av hennes overordnede, eventuelt av det organet hun er medlem av, om nødvendig med sakkyndig juridisk hjelp. Poenget med denne bestemmelsen er at det påligger den enkelte offentlig tilsatte eller folkevalgte å vurdere mulig inhabilitet i hver enkelt sak før hun går inn i den, og så varsle hvis hun blir oppmerksom på forhold der dette bør vurderes. Det er avgjørende viktig at inhabiliteten er avklart før den det gjelder har hatt noen del i saksbehandlingen. I motsatt fall vil vedtaket kunne bli ugyldig, selv om hun har fratrådt på et senere tidspunkt.

Styremedlemmer i private selskap og foreninger

Aksjeloven og allmennaksjeloven bestemmer begge i § 6–27 at styremedlem eller administrerende direktør ikke må delta i behandlingen av noe spørsmål som hun selv eller nærstående har fremtredende personlig eller økonomisk interesse i – det vil si særinteresse som kan være i konflikt med andre aksjonærers interesser.

Noen tilsvarende bestemmelse har vi ikke for foreninger og andre sammenslutninger, men dette må oppfattes som uttrykk for et grunnleggende integritets- og saklighetskrav som må gjelde i alle slike sammenhenger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Alminnelig forvaltningsrett

Jan Fridthjof Bernt

Professor emeritus i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen