industrivern

Den spanske borgerkrigen på slutten av 1930-tallet, med blant annet bombing av Madrid, førte til at næringslivet og samfunnet fryktet at sivile mål i Norge kunne bli bombet med store ødeleggelser som resultat. Lov om sivilt luftvern ble derfor vedtatt av Stortinget 10. juni 1936. Det ble oppretta 27 luftvernkretser i byer og større tettsteder. Industriluftvernet, Norges Industrivernforbunds luftvernorganisasjon, skulle sikre kraftverk og større industrianlegg, for eksempel Norsk Hydro på Herøya i Porsgrunn, ved luftangrep.

I 1939 kjøpte Norsk Hydro inn 40 mm Boforskanoner og Colt-mitraljøser for å forsvare anleggene på Rjukan og på Herøya. Luftvernet ble betjent av 200 ansatte og var bemannet og brukt mot tyske fly under det tyske angrepet på Norge i april 1940. I 1948 ble Industrivernet etablert i regi av Norges Industriforbund. De var spesielt opptatt av brannvern og sanitetsoppgaver om branner eller andre ulykker skulle skje. Oppgavene med å trygge industrien, og senere næringslivet, utviklet seg gradvis og Industrivernet ble erstattet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) i 1997. Begrepet industrivern ble likevel videreført, men nå ikke som en paraplyorganisasjon.

I Forskrift om industrivern nevnes en rekke virksomheter som er pliktige til å etablere et industrivern. Virksomhetene må som hovedregel sysselsette minst 40 personer. Eksempler på virksomheter er mekanisk industri, prosessindustri, næringsmiddelindustri og store lager. Forskriften gjelder planlegging, organisering, dimensjonering, vedlikehold og samarbeid om industrivernet. I forskriften stilles det blant annet tydelige krav til utarbeidelse av beredskapsplan, ledelse av industrivernet, opplæring og øving av innsatsmannskapene. Industrivernet plikter å yte bistand til andre virksomhet og nød- og beredskapsetatene når dette blir bedt om, og så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap.

I 2024 var det registrert over 1400 bedrifter i NSO med en samlet industrivernstyrke på cirka 18 000 mannskaper.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) administrerer ordningen med industrivern og fører tilsyn med at virksomheten etterlever bestemmelsene i forskriften. De har også en oppdatert oversikt over industrivernene i Norge.

Industrivern har stor variasjon når det gjelder oppbygging, kompetanse og utstyr. Tilpasning og dimensjonering av industrivernet baseres på virksomhetens risikovurdering og beredskapsanalyse. Alle industrivern skal kunne bidra med førstehjelp i egen virksomhet og personell til lokal bistand ved større hendelser. Alle virksomheter med industrivern skal ha en industrivernleder.

Industrivernlederen skal ivareta de administrative oppgavene med et industrivern. De skal følge opp øvelser, sørge for kvalifikasjonene til innsatspersonellet er i orden og være kontaktperson opp mot tilsynsmyndigheten Næringslivets sikkerhetsorganisasjon når de krever informasjon og kommer på tilsyn.

De største industrivernene har egne brannstasjoner med eget heltidsansatt personell, ulike kjøretøy, tyngre brannslukningsutstyr, pumper, slanger med mer. Noen har røykdykkere og/eller kjemikaliedykkere. Enkelte industrivern har omfattende kunnskap og ekspertise om beredskap innen ulike deler av CBRNE-området, dvs. innen ulykker med kjemiske stoffer (C), biologiske stoffer (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) eller eksplosiver (E).

Ressursbedrifter for gjensidig assistanse (RFGA) er et samarbeid mellom flere av de største industrivernpliktige virksomhetene i landet. Disse har en avtale om gjensidig bistand ved store og langvarige hendelser. Dette kan dreie seg om tilgang til spesialutstyr, større mengder slukkemiddel (skum) og relevant beredskaps- og redningskompetanse. Hovedredningssentralen (HRS) varsler etter oppsatt varslingsliste. Det er også inngått transportavtale med 335 skvadronen. 335 skvadronen opererer Forsvarets Hercules fire C-130J transportfly.

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
• Heimevernet