indianer

Da Kristoffer Columbus kom til øya San Salvador i Bahamas i Karibia i 1492, trodde han at området han var kommet til var en del av India. Han hørte også fortellinger om ei stor øy som de innfødte kalte Cuba. Han trodde den kunne være Japan og dermed at han hadde funnet sjøveien til India. Derfor kalte han også folkene han møtte møtte for indios (indere).

Etter hvert skjønte spanjolene at de var kommet til et nytt kontinent. Datidens beste kartografer i Tyskland og Nederland valgte å kalle landet «Amerika» etter den italienske geografen Amerigo Vespucci. Vespucci hadde deltatt i spanske ekspedisjoner til Sør-Amerikas karibiske kyst. Senere, i portugisisk tjeneste, var han en av de første europeerne i Brasil. Kartografene ville ikke bruke det spanske begrepet «Ny-Spania» for å markere politisk avstand til Habsburg-dynastiet som på denne tiden kontrollerte både Spania og Flandern.

Den nå utdaterte norske betegnelsen «indianer» er en avledning av spansk indio, (egentlig 'inder'), gjennom engelsk indian. Mange språk har lenge brukt ‘indian’ om både indere (folk fra India) så vel som amerikanske indianere. For å motvirke denne flertydigheten har fagmiljøer i Nord- og Sør-Amerika tatt i bruk begrepet «Amerindian» (engelsk) eller «amerindio» (spansk). I dagligtalen er det imidlertid oftest begrepet indigenous (engelsk) eller indígena (spansk), altså «urfolk» på norsk, som har erstattet «indianer».

Skiftet fra «indianer» til «urfolk» henger også sammen med at det førstnevnte begrepet både i Sør- og Nord-Amerika ble oppfattet som nedsettende av urfolk selv. Indígena er nå den vanlige generiske betegnelsen på spansk, mens man i USA gjerne benytter «Native American» eller «American Indian» og i Canada «First Nations» om etterkommerne etter Amerikas første beboere.

Institusjoner og organisasjoner til amerikanske urfolk foretrekker også selv indigenous eller indígena. Dessuten er begrepet urfolk nå i alminnelig bruk i det internasjonale samfunnet (jevnfør FNs Erklæring om Urfolks rettigheter, UNDRIP).

Som generisk betegnelse har urfolk imidlertid den ulempen at begrepet også er et navn på en kategori gitt av utenforstående instanser, i dette tilfellet internasjonal lov. Vekten ligger på relasjonen til nasjonalstaten (ofte dominert av kolonister som kom senere) og ikke det karakteristiske ved gruppen som sådan. Mange urfolk foretrekker derfor å bli omtalt med navnet de selv bruker (autonymet). For eksempel at storsamfunnet kaller urfolket lakota for lakota, istedenfor å kalle dem f.eks. sioux eller indianer.

Som begrep i internasjonal lov viser «urfolk» til en politisk status en folkegruppe har overfor staten. Urfolksbegrepet brukes derfor om grupper over hele verden som (a) har vært utsatt for kolonisering og befinner seg i en marginalisert situasjon i nasjonalstaten de nå er en del av, (b) opprettholder en distinkt kultur og (c) oppfatter seg selv som en slik gruppe. Ved siden av Australia, er Amerika den delen av verden hvor denne definisjonen er lettest å bruke, selv om det også her er grensetilfeller, som métis i Canada og en del grupper i Karibia som er etterkommere av både europeere og urinnvånere.

I praksis vil man i dag i både i Nord- og Sør-Amerika like ofte benytte særnavnet (autonymet) som det generiske «urfolk». I USA er det mest riktig å navngi mennesker fra urbefolkningen med navnet til den lokale gruppen de tilhører. Denne gruppen kan være en historisk allianse (en konføderasjon) av flere «stammer» (politisk enhet basert på slektskap). Eksempler er apache, irokeser, powhatan. Det kan også være en enkeltstående gruppe som kan referere til seg selv som en nasjon. Eksempler er cherokee, dakota, navaho.

I Sør-Amerika er den generiske betegnelsen indígena vidt utbredt i dagligtalen. Det gjelder også ofte blant urfolk selv, særlig i situasjoner hvor gruppene er mange og små som i Brasil og Colombia, samt i regnskogsområdene i Peru og Bolivia. Hvor en gruppe eller en tradisjon dominerer, som i Guatemala og i Andesfjellene, er det også vanlig å benytte særnavn som for eksempel maya (Guatemala), quechua og aymara (Andesfjellene) og mapuche (i Chile).

I Canada er betegnelsen 'First Nations' den alminnelige. Ved behov benytter man særnavnet på hver av de over 600 gruppene som holder til sør for den nordlige polarsirkelen. Nord for denne kalles urfolkene f.eks. inuitter eller aleuter. Métis regnes heller ikke som First Nations.

Som ellers i verden har amerikanske urfolk gjennom historien fått navn fra fremmede erobrere (i dette tilfellet europeere) eller fra nabofolk. Ofte er det nettopp de navnene som andre ga som er blitt mest kjent og som lever i dag. Mange folk bruker imidlertid også det opprinnelige navnet fra sitt eget språk. Et eksempel er mixe, et folk som bor i omkring 20 forskjellige landsbyer i fjellene i delstaten Oaxaca sør i Mexico. Mixe er opprinnelig betegnelsen de fikk av naboene zapotec, hvorfra den ble adoptert av aztekere og spanjoler. Ordet er ikke stigmatiserende og brukes derfor av meksikanske myndigheter så vel som mixene i dag. Innad bruker de imidlertid en variant av ayuujk jää’y, som betyr «folk fra skogen», med tillegg av navnet på landsbyen hvor man bor.

Et annet eksempel er «sioux», som er en ofte benyttet betegnelse på forskjellige nærskyldte grupper (dakota, lakota, nakota) i delstatene Nord- og Sør-Dakota samt Minnesota og som alle snakker et sioux-språk. Sioux er opprinnelig kortversjon av nadouessioux som betyr huggorm og som ble brukt om dem av deres motstandere ojibwa. Derfra gikk ordet inn i fransk og engelsk. I dag er det også brukt av disse folkene selv.

Nok en variant oppstår der hvor folk har hentet mye av sin identitet gjennom å delta i en konføderasjon. «Irokeser» er et kjent eksempel fra grenseområdene mellom USA og Canada og omfatter medlemmer av en av de seks nasjonene som dannet det såkalte irokeserforbundet en gang mellom 1450 og 1660. Ordets opprinnelse er omstridt, selv kaller medlemmene sitt forbund for haudenosaunee, «folk av langhuset». Konføderasjonen omfatter seks nasjoner (cayuga, oneida, onondaga, mohawk, seneca og tuscarora). Blant sine egne er man for eksempel en mohawk eller en seneca. I kraft av 300 års vellykket samarbeid i kriger med naboer og USAs og Canadas myndigheter, samt en viss verdensberømmelse som et vellykket fellesskap mellom ulike folkeslag, er man også en irokeser, eller aller helst haudenosaunee.

• Kristoffer Columbus
• amerikanske urfolk
• nordamerikanske urfolk
• søramerikanske urfolk

• The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples (UNDRIP) (vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007).