Heier er flate eller jevnt skrånende landområder med små høydeforskjeller, særlig brukt som navn på lyng- eller skogkledde områder mellom kyst og vidde i den sørlige og sørvestlige delen av landet, for eksempel Setesdalsheiene, Ryfylkeheiene og Vegårshei.
hei
Hei dekker store områder i innlandet.
I områder med næringsrike bergarter dominerer ulike reinroser, og disse har gitt navn til vegetasjonstypen reinrosehei.
Geologi
Heiene tilhører i likhet med vidda den paleiske overflaten, det vil si den sterkt nedslitte grunnfjellsoverflaten som eksisterte før landhevingen i tertiær. Heiene er i liten grad blitt påvirket av elve- og is-erosjon i tertiær og kvartær, men kan enkelte steder være gjennombrutt av yngre daler og fjorder.
På Sørlandet og Sørvestlandet kan heiene sies å skråne jevnt helt ut mot kysten og danne en fjärdkyst hvor høydedragene gjenfinnes som skjærgård og fordypningene som smale sund og grunner mellom øyene.
Planteliv
Hei er en bestemt utforming av vegetasjonen der lyng, dvergbusker og saftfattige, stive gressarter dominerer.
Få urter, men mange moser og lav trives i heivegetasjonen. Jordsmonnet er som regel surt. Vegetasjon som tilhører heitypen forekommer fra kysten til høyfjellet. Ute ved kysten vokser treløs lynghei. Skogsvegetasjon som domineres av lyng, for eksempel blåbærgranskog, er av heitype. Over og nord for skoggrensen vokser heisamfunn der fjellplanter dominerer, for eksempel greplynghei.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.