gulbrynsanger

Gulbrynsangeren er litt mindre enn løvsanger, 9 til 10,5 centimeter stor. Den har samme hovedfarger som løvsangeren: grå-grønt iblandet gult. I tillegg har den to lyse tverrbånd på vingen og en tydelig gul stripe over øyet. Den er svært aktiv og forflytter seg mye.

Arten hekker i Sibir og er observert nokså regelmessig i trekktiden om høsten i Norge, spesielt på øyer langs kysten i september-oktober. Den regnes som en av de vanligste av de sjeldne trekkfuglene fra Sibir, med mer enn 5000 observasjoner, i følge Artsobservasjoner som drives i regi av Artsdatabanken.

Den ble påvist første gangen i Norge på Utsira den 20. september 1937 av den engelske ornitologen James Lawrence Chaworth-Musters og den norske ornitologen Anders Bernhoft Osa. Gulbrynsangeren forekom regelmessig på De britiske øyer om høsten, og Chaworth-Muster hadde en teori om at den også måtte forekomme på øyer langs Norskekysten om høsten. Han valgte seg ut Utsira , og teorien holdt stikk. Gulbrynsangeren er kommunefuglen til Utsira kommune.

Tidligere mente man at gulbrynsangeren trakk feil, for det normale overvintringsområdet er i Sørøst-Asia. En forekomst vest for Uralfjellene har økt i antall de senere årene, og det er fugler fra denne bestanden som trekker til Vest-Europa. Det er en trekkrute på 3000-3500 kilometer, som er langt kortere enn for de som trekker til Sørøst-Asia. Avstanden for disse er 5500-6000 kilometer.

• løvsanger
• bladsangerfamilien
• dyreliv i Russland
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om gulbrynsanger