I utgangen av tredje kvartal i 2023 var norske husholdningers gjeldsbelastning på 240 prosent i snitt. Dette er høyt i internasjonal målestokk, og det er også et historisk høyt nivå for Norge. Den høye gjeldsbelastningen utgjør en sårbarhet i forhold til stabiliteten til det norske finansielle systemet. I desember 2023 var norske husholdningers samlede gjeld i overkant av 4 290 milliarder kroner.
Norske husholdningers gjeldsbelastning har økt siden begynnelsen av 1990-tallet (se figur 1). Norges Banks analyse av skattemeldingstall viser at gjennomsnittlig gjeld som andel av inntekt i husholdningene økte i alle aldersgrupper frem til 2020 (se figur 2), men den har avtatt noe etter 2021. Siden rentenivået har steget i 2022 fra et svært lavt nivå, har rentebelastningen for husholdningene likevel økt og var i tredje kvartal 2023 på 11,5 prosent. Rentebelastning uttrykker hvor stor andel av inntekten en husholdning må bruke på rentebetaling og beregnes som totale renteutgifter som andel av netto inntekt (brutto inntekt fratrukket skatt). Høy gjeldsbelastning kan føre til økonomiske problemer for en husholdning dersom renten stiger, fordi rentebelastningen vil øke. I følge Norges Bank er det de yngste og de med høyest inntekt som har høyest gjeldsgrad i Norge.
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å redusere gjeldsveksten. Disse omfatter både forbrukslån og boliglån.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.