gjødselbiller

Gjødselbiller er kraftige biller, med korte og brede bein som er godt tilpasset til å grave. Hos mange arter er hodet formet som en spade. Fargene varierer, de fleste er enten helsorte eller brune, men det finnes også mange arter med gul grunnfarge og sort mønster over. Noen av de vanlige artene har helt røde dekkvinger. De norske artene varierer mellom 2,5 og 13 millimeter i lengde. Kjønnsdimorfi, altså ulikt utseende på hunner og hanner, er vanlig hos gjødselbiller, men er ofte vanskelig å få øye på. Det er vanlig at hannene har noen knuter eller små horn, mens hos hunnene kan disse være mindre, eller mangle helt.

Larvene er hvite med tre par korte bein. Kroppen har en distinkt C-form. Mens mesteparten av kroppen er myk, så har hodet et hardt eksoskjelett samt velutviklede munndeler.

Gjødselbiller lever, som navnet tilsier, i og av gjødsel, altså ekskrementer fra dyr. Det er noen få unntak fra dette, blant annet finnes det noen få arter som lever i råtnende plantedeler, sand eller termittbol. Eggene legges på, i eller ved møkka, og larven lever der i noen måneder til den har spist seg stor. Da forlater den møkka og forpupper seg i jorda under eller ved møkka. Den voksne billen er flyvedyktig, og vil finne et passelig ferskt dyreekskrement hvor den finner en partner og legger eggene sine. Noen arter, blant annet rødfotet gjødselbille (Aphodius rufipes), kan opptre som kleptoparasitter (av gresk kleptein, 'å stjele'). Det vil si at de legger eggene sine i tunneler som andre arter har gravd, og «stjeler» møkka som ligger lagret der.

Gjødselbiller er ikke de eneste billene i møkka. I familien skarabider, der gjødselbiller er en underfamilie, er det en annen underfamilie som heter gjødselgravere. Artene i denne underfamilien lever også av møkk. Mens gjødselbillene ofte har larveutvikling inni møkka, er gjødselgraverne som navnet tilsier ofte enda bedre til å grave, og graver ned klumper av møkk i tunneler under møkka der larvene deres lever. Mange arter i billefamilien tordivler kan også leve i og av gjødsel. Det er dessuten mange rovbiller, som stumpbiller og noen kortvinger som lever i gjødsel. Disse lever av å spise larvene til de andre billene i møkka.

I andre deler av verden, særlig i Afrika, er det mange gjødselbiller som lever som «møkkrullere». Det vil si at de ruller opp en ball av gjødsel, som de triller vekk fra møkka, gjerne for å putte den i en tunnel de har gravd på forhånd. Dette gjør det vanskeligere for andre arter å komme til, slik at gjødselbillelarven er mindre utsatt for konkurranse og predasjon. Det finnes ikke møkkrullere i Norge.

Gjødselbiller spiller en viktig rolle for nedbrytning av dyremøkk i naturen. Særlig i kulturlandskap er de viktige siden de bryter ned næringen i dyremøkka slik at den blir tilgjengelig for plantene på beitet. Gjødsel inneholder dessuten ofte ufordøyde frø som gjødselbillene kan spre videre.

Da kyr ble innført til Australia som husdyr i 1788, var det ingen gjødselbiller der som var tilpasset til å spise kuruker, iallfall ikke i slike mengder. De møkklevende insektene som fantes i Australia var tilpasset ekskrementer fra pungdyr, som er ganske annerledes fra kumøkk. Dette førte til en enorm opphopning av møkk, som blant annet hindret plantevekst. Dette var dessuten perfekte forhold for en rekke fluer tilknyttet møkk, som da ble mangedoblet i antall. Noen av disse var blodsugende og kunne frakte med seg sykdomsfremkallende organismer (se vektor). I løpet av 1960- og 1970-tallet innførte de australske myndighetene over 50 forskjellige arter av møkklevende skarabider for å få fjernet de store mengdene møkk som hadde hopet seg opp. Rundt halvparten etablerte seg i landet, og mengden møkk på beiter ble kraftig redusert. I dag finnes det fortsatt innførte gjødselbiller over store deler av landet som bidrar til landbruket.

Det kan danne seg store mengder av den kraftige klimagassen metan i gjødsel. Gjødselbillenes tunneler fungerer som et ventilasjonssystem, og hemmer metandannelsen gjennom økt tilførsel av oksygen.

Vi finner gjødselbiller i hele Norge utenom Svalbard, så lenge det er store pattedyr i nærheten. De er også vanlige i alle verdensdeler utenom Antarktis. Det er kjent over 1850 arter i underfamilien gjødselbiller på verdensbasis.

Av de 35 artene gjødselbiller som finnes i Norge er omtrent halvparten truet, hovedsakelig på grunn av store endringer i landbruket. Det er blitt langt færre beitemarker, samtidig som de gjenværende beitene er blitt mer ensartede. For noen arter er dette gunstig, men et flertall av artene er negativt påvirket av disse endringene. Beitedyrene tilbringer mye mindre tid ute nå enn før, og de er ofte ikke ute på beite før i juni. Dette er etter flyvetiden til mange av de norske gjødselbillene, så de opplever mangel på møkk når de skal legge egg.

Pesticider som følger med fôr og enkelte medisiner som gis til husdyr er også trusler. Pesticider og medisiner, for eksempel mot innvollsorm, kan gå over i gjødselen og skade insekter som lever der.

• biller
• skarabider
• koprofagi