girlander

Girlander blir brukt som tidsavgrenset utsmykning av interiører og døråpninger, men også som utendørs pynt på fasader og mellom trær, stolper eller bygninger.

Endene av en girlander blir ofte festet til faste punkter, slik at girlanderen danner en nedhengende bue. Endene kan også bindes sammen og formes som en rund krans. En krans kan ved en høytidelig anledning smykke en minnetavle eller et malerisk eller fotografisk portrett. En blomsterkrans som legges på hodet, er ofte forbundet med glede og midtsommer.

Girlandere var et sentralt element i religiøse eller verdslige ritualer og fester i Det gamle Egypt, antikkens Hellas og Romerriket. I middelalderen, renessansen og frem til dagens samfunn har girlandere vært et fast innslag ved bryllupsfester, folkelige festivaler og offisielle arrangementer.

Girlander er et motiv som er kjent i dekorativ kunst og som arkitekturornament helt siden antikken. I renessansen ble girlandere som dekorativt motiv benyttet mye, men den antikke skikken med dyrekranier (bukranier) ble erstattet med rosetter, ornamentale masker og bånd. Fra og med 1600-tallet og frem til 1800-tallet ble girlandere benyttet som dekorativt motiv på møbler, tepper og fliser.

Girlander er en betegnelse som i særlig grad blir anvendt om ekte blomster, blader, kvister og frukter som er bundet sammen i en lenke. En fremstilling av en girlander som arkitekturornament eller relieff kalles også festong. Når det gjelder representasjoner av blomster, blader og lignende i kunst og arkitektur, blir betegnelsene girlander og festong brukt om hverandre.

• blomsterbinderi
• festong
• laurbærkrans

• Facinet, Auguste (1988). The Encyclopedia of Ornament. London: Studio Editons
• Lewis, Philippa; Darley, Gilliard (1990). Dictionary of Ornament. London: Cameron & Hollis