ginseng

Planten er en flerårig urt. Den blir 60–70 cm høy og har femkoblede blad og små grønnhvite blomster i en skjerm. Roten er gaffelformet og har en viss likhet med menneskets ben.

Ginseng stammer fra skyggefulle skoger i det østlige Russland, Korea og Mandsjuria, men dyrkes nå over store deler av Asia.

For å dekke behovet brukes også røtter av mindre ansette arter som Panax quinquefolius fra Nord-Amerika og den asiatiske Panax notoginseng. Arten Eleutherococcus senticosus fra Nordøst-Asia, gir sibirsk ginseng eller russisk rot. Den har samme effekt som ginsengplanten.

I Kina har ginseng vært brukt i flere tusen år som helsebringende urt. Roten blir ansett for å gi et langt liv, økt utholdenhet og være potensforsterkende, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Ginseng brukes også i kosmetikk, øl, kaffe, babymat og sukkertøy.

Bivirkninger som har blitt rapportert er forhøyet blodtrykk, utslett, diaré og østrogenlignende effekter.

De aktive bestanddelene i ginsengroten er triterpenglykosider, panaxosider og panaquiliner av en type som kalles ginsenosider.

Verdien av ginseng i verdenshandelen ble i 2013 antatt å være over 20 milliarder kroner per år. Størsteparten av den kommersielle ginsengen er dyrket. En mindre, og avtagende andel stammer fra naturlige bestander. En undersøkelse fra 2018 viste at ut av 507 ginseng-produkter var omkring en firedel forfalsket.

Ginseng er en art i slekten Panax, som hører til bergflettefamilien.

• bergflettefamilien

• Ichim, Mihael Cristin, de Boer, Hugo J. (2021). A review of authenticity and authentication of commercial ginseng herbal medicines and food supplements. Frontiers in Pharmacology, 2021 (11), 1-9.