gamelan

Gamelan-musikken hører med ved alle større anledninger. Enhver landsby vil gjerne ha sin egen gamelan. En gamelan oppfattes tradisjonelt som et levende vesen, nærmest som en gud, og før musikerne begynner å spille, bøyer de seg i ærbødighet for sitt instrument. Gamelan-musikken akkompagnerer indonesiske dukketeater og dans, og en enkelt forestilling kan vare 8–9 timer.

De mest praktfulle og forseggjorte gamelanene var de som tidligere fantes ved de store fyrstehoffene. De spilte når kongen dro i krig, ved kongelige bryllup og omskjæring av kongelige personer. En gamelan kunne spille en hel uke, som ved festen for profeten Muhammeds fødsel i den store moskeen i Yogyakarta.

Gamelan-musikken er basert på melodier som er strengt bygd opp i perioder på fire takter. Melodiene spilles i sin enkle form av saron, bronsestaver som er hengt opp over en klangbunn, og som musikerne slår på med treklubber. Med andre instrumenter utføres variasjoner og utsmykninger av melodien. Disse kan være bonang (en serie gonger plassert horisontalt på en treramme), gendér (tynne bronseplater over klangbunn av bambusrør, spilt med fôrede klubber), en rebab (spikerfele), en suling (bambusfløyte), en gambang (xylofon) eller celempung (en sitar som spilles med tommelneglen).

Gamelan-musikken kan deles inn i flere forskjellige typer. Den mest kjente er musikken fra Bali, som er dramatisk og skarp i klangen. Her brukes gendér og gangsa (metallofon i høyt register) i par, «mannlig» og «kvinnelig» stemt slik at den kvinnelige er litt lavere enn den mannlige. Bali-gamelan brukes mest til akkompagnement av dans, og er markert rytmisk med utpreget bruk av trommer. Spesielt for Bali er «apedansen», der menneskestemmer skaper et hissende rytmisk mønster.

Musikken på det østlige Java danner en overgang fra den balinesiske til den mer raffinerte musikken på Sentral-Java, der fyrstehoffene i Yogyakarta og Surakarta konkurrerte med hverandre i praktutfoldelse. I disse gamelanene er bløtere instrumenter som suling (fløyte) og rebab fremtredende. En annen stil dyrkes av sunda-folket på Vest-Java, der gamelan er et lite kammerensemble dominert av suling, kecapi (en knipset sitar) og sang.

Gamelan-musikken har vakt stor interesse i Europa siden 1889, da det første orkesteret opptrådte under verdensutstillingen i Paris og blant annet inspirerte Claude Debussy. Senere har en rekke vestlige komponister og musikere vært opptatt av indonesisk kunstmusikk.

• kunstmusikk
• Musikk i Indonesia