fureflagellater

Cellene er små, om lag 0,004–2 mm, med eller uten et panser av cellulose delt opp i plater. De plateløse fureflagellatene kalles nakne. Utformingen av artene er svært variert, men vanligvis har de en tverrfure med en vinget tverrflagell, og en lengdefure med en enklere bygd flagell som peker bakover når cellen svømmer.

Fureflagellater kan svømme opp til 0,5 mm i sekundet (nesten 2 meter per time), og kan gjøre vertikale døgnvandringer. Noen er fotosyntetiserende planteplankton med gulbrune kloroplaster, mens andre er fargeløse og ernærer seg heterotroft ved å spise andre organismer. Næringsopptaket kan foregå utenfor cellen ved at bytteorganismen omsluttes av celleplasma fra fureflagellaten, dette lakenet av plasma kalles pallium. Noen fureflagellater stikker et rør, kalt pedunkel, inn i byttet og suger ut innmaten. Noen svelger byttet helt.

Fureflagellatene formerer seg oftest ukjønnet ved to-deling, men mange har en livssyklus med kjønnet formering, og med ubevegelige hvilestadier med meget bestandig vegg som gjør at de kan spores som fossiler tilbake til silurtiden.

Noen arter av fureflagellater har evnen til å produsere gift som dreper fisk, eller gift som hoper seg opp i filtrerende dyr som blåskjell og fører til blåskjellforgiftning.

De fleste fureflagellatene er frittlevende, men divisjonen omfatter også symbiontiske og parasittiske former. Zooxantheller (for eksempel Symbiodinium) er viktige symbionter blant annet i revbyggende koraller i varme hav, mens parasittiske fureflagellater infiserer fisk og krepsdyr også i tempererte områder. Nær 2000 arter av fureflagellater er beskrevet fra planktonet, omtrent 100 kan danne masseforekomster (rødt vann), men mindre enn 50 er kjent som giftige.

Fureflagellater finnes i alle hav og i ferskvann, men deres relative betydning og artsrikdom er størst i varme hav. I norske farvann er slektene Tripos, Protoperidinium, Prorocentrum og Dinophysis karakteristiske for mikroplanktonet i sommerhalvåret.

Systematisk deles fureflagellatene blant annet i ordenene Prorocentrales med blant annet slekten Prorocentrum; Dinophysiales med Dinophysis; Gymnodiniales med Gyrodinium, Gymnodinium og Symbiodinium; Noctilucales med Noctiluca; Peridiniales med Alexandrium, Tripos, Peridinium, Protoperidinium og Gonyaulax.

• alger
• planteplankton
• algetoksiner