folding

Gjennomgripende folding skjer oftest i forbindelse med fjellkjededannelse, men kan også forekomme under andre forhold, for eksempel ved utglidninger (skred) i løse bergarter, rundt forkastninger og ved saltbevegelser i undergrunnen (saltdiapirisme). Folder kan dannes på alle dyp i jordskorpen og i den underliggende mantelen. Mange oljefelt produserer fra hydrokarboner som er fanget i toppen av folder i undergrunnen.

Foldenes størrelse er avhengig av sammentrykningens intensitet og lagtykkelsen; bølgelengden kan variere fra noen få millimeter til flere kilometer. Når foldene eroderes, vil de mest motstandsdyktige bergarter bli stående som kammer, mens de løsere bergarter danner fordypninger. Slike landskaper finnes blant annet i Bærum og Asker.

Figuren viser noen begreper som brukes for å karakterisere folding. Folder kan består av en oppbøyd del, antiklinal, og en nedbøyd del, synklinal. Foldeaksen er en tenkt linje som definerer maksimal krumning, og folder deles i to av et akseplan. Folder kan være symmetriske om akseplanet, eller asymmetriske. De kan videre være åpne, tette, eller isoklinale. Isoklinale folder er så tettklemte at begge langsidene (sjenklene) er parallelle. Liggende folder har horisontale sjenkler. I slike tilfeller kan de lag som opprinnelig lå øverst, komme underst, og man får inversjon av den foldete lagpakken.

• bergarter
• geologi