fiskerikontroll

Fiskerikontroll har lang historie i Norge. De første bestemmelsene om oppsyn og kontroll under torskefiskeriene ble utferdiget på slutten av 1700-tallet.

Fiskerikontrollen omfatter overvåking, oppsyn, og kontroll av fisket i norsk territorialfarvann, i Norges økonomiske sone, fiskevernesonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Også norske fartøys fiske utenfor norsk jurisdiksjon er underlagt norsk fiskerikontroll. Kontrollvirksomheten dekker alt fra kystnært fritidsfiske til næringsmessig fiske langt til havs.

Fiskeridirektoratet samarbeider om kontroll med Kystvakten, fiskesalgslagene og med andre offentlige etater i Norge. Norge har også inngått bilaterale og multilaterale kontrollavtaler med andre stater, og samarbeider også med disse statenes myndigheter. Fiskerikontrollen er sammen med forskning, regulering, håndhevelse og reaksjon en viktig del av det norske fiskeriforvaltningsregimet.

Norske fiskefartøy i ulike farvann og utenlandske fiskefartøy i norske farvann har rapporteringsplikt til Fiskeridirektoratet. Elektronisk overvåkning av fiskefartøy og oppfølging av elektronisk rapportering fra fartøyene er en viktig del av fiskerikontrollvirksomheten. Fiskeridirektoratets døgnåpne vaktsenter (Norsk Fisheries Monitoring Centre) overvåker og følger opp fiskefartøyenes innsendte posisjoner og andre typer elektroniske rapporter fra fartøyene. Både i Norge og internasjonalt arbeides det for å utvikle bedre elektronisk overvåking og kontroll med fiskeriaktiviteten.

Fiskeridirektoratets sjøtjeneste har hovedansvaret for den operative kontrollen til sjøs, som omfatter alt fra kontroll av fritidsfiske med teiner etter krabbe og hummer til kontroll av havgående fiskefartøy i Barentshavet. Kystnære kontroller innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil gjennomføres i stor grad med Fiskeridirektoratets egne patruljefartøy.

Kontrollvirksomheten til sjøs foregår også i nært samarbeid med Kystvakten, som gjennom kystvaktloven § 9 er gitt hjemmel til å gjennomføre fiskerikontroll. Kystvakten gjennomfører det meste av kontroll med fiske utenfor territorialfarvannet. Fiskeridirektoratets sjøtjeneste leier også inn fartøy for prøvetaking på fiskefelt der det kan oppstå utfordringer med fisk under minstemål og innblanding av uønsket bifangst. Fiskeridirektoratet har også anledning til å ha inspektører om bord på fiskefartøy for å overvåke fisket.

På grunnlag av prøvetaking og kontroll ombord kan Fiskeridirektoratet stenge og åpne fiskefelt for å sikre et ansvarlig og bærekraftig fiske.

Det utføres også kontroll når fisken landes. Landingskontrollens formål er å sikre at fiskerne og fiskekjøperne registrer de riktige mengdene med fisk når fangstene landes. Denne registeringen er et sentralt element i å kontrollere at fiskerne ikke overfisker sine kvoter og for å sikre mest mulig nøyaktige fangstdata. Slike fangstdata er viktig for arbeidet med å beregne fiskebestandenes størrelse og for fastsettelse av fiskerireguleringer, slik at fiskebestandene kan høstes bærekraftig.

Landings- og kvotekontroll gjennomføres i nært samarbeid med fiskesalgslagene, som har ansvar for førstehåndsomsetning av fisk i Norge. Fiskesalgslagene er med hjemmel i fiskesalgslagsloven §§ 17, 18 og 19 og havressursloven § 48 pålagt ansvar for å sikre dokumentasjon av ressursuttaket, drive kontroll innenfor sine arbeidsområder og dele informasjon med Fiskeridirektoratet.

I tillegg til det kontinuerlige dokumentasjonsarbeidet kan Fiskeridirektoratet og salgslagene også gjennomføre fysiske stikkprøvekontroller ved landing. Slike kontroller blir utført på grunnlag av vurderinger av hvor stor risiko det kan være for at overtredelse av regelverket kan skje.

Fiskerikontroll er en krevende og kostbar oppgave. For å sikre at de tilgjengelige økonomiske og organisatoriske ressursene som fiskerikontrollen rår over gir best mulig resultat, styres fiskerikontrollen i Norge etter en risikovurdering, Nasjonal strategisk risikovurdering (NSRV). NSRV blir årlig utført av Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp mulige hendelser, slik at kontrolloppgaver og tiltak kan rettes mot de fiskerier og områder der det forventes utfordringer. Forebyggende tiltak som sikrer at fiskerne frivillig etterlever reguleringene skal være førende i arbeidet.

• Norsk fiskerihistorie
• Fiskeridirektoratet