Fiskekrok

Fiskekrok. Namn på ulike delar av fiskekroken.

Av /Store norske leksikon ※.
Fiskereiskapar

Hans Strøm sin illustrasjon av 9. djupsagn og 8. vad frå 1762.

Fiskereiskapar
Av .
Line
Ein lineklave sørgde for orden på fiskekrokane
Line
Fiskekrok frå jernalderen, funne på Vik i Ørland.
.

Fiskekrok er ein av dei eldste og viktigaste fiskereiskapane. Fiskekroken sit i enden på ein fiskereiskap som verkar etter lokkeprinsippet, der fisken blir lokka til å gape over agnet eller det han oppfattar som etande. Som namnet seier, har fiskekroken ein bøyg. Den spisse enden, som tidleg fekk ei agnor (mothake), gjer at kroken set seg fast i gapet til fisken.

Faktaboks

Også kjend som

angel, ongel

I vår tid blir fiskekrok brukt i mange slags fiske, frå næringsmessig linefiske med mange tusen krokar til sportsfiske med stong og sluk eller fluge.

Djupsagn

Den eldste og enklaste fiskereiskapen som fiskekroken blir knytt til, er djupsagnet. Djupsagnet, også kalla juksa, hadde opphavleg berre éin krok. Hans Strøm fortel i sunnmørsskildringa si frå 1760-talet at eit djupsagn hadde eit snøre som var eit par hundre famnar langt. Til den nedre enden av snøret var det festa eit søkke og eit stivt stykke tau som stod ut på tvers. Det stive tauet var knytt til forsynet, som kroken i sin tur var festa til.

Agnet på kroken har alltid variert etter det fiskeslaget ein har ynskt å fange. Det kunne vere mark, skjel, bitar av sild, heile sild, beite (bitar av fiskeskinn) med meir. Å fiske laks med kunstig fluge er eit relativt moderne fenomen.

Snører med to krokar

Strøm kjende òg til vadet, som i enden hadde eit tverrtre med forsyn og krokar i kvar ende. Vadet vart erstatta av tvihaka, som hadde ein metallstreng på tvers som forsyn og som krokar var festa til. Fyrst på 1900-talet vart det teke i bruk ein såkalla juksangel, ein angel som var støypt inn i eit lite søkke av bly eller tinn. Med hilstikka vart det pilka med denne kroken. Andre fiskereiskapar med innstøypte krokar var rykk og pilk.

Fiskereiskapar med fleire krokar

Å fiske med line, var noko norske fiskarar lærte av hollendarar og engelskmenn. Då liner med mange krokar vart tekne i bruk under fisket etter vårgytande torsk fyrst på 1600-talet, vekte det stor motstand. Det var dei færraste som såg seg råd til å investere i ein så kostbar fiskereiskap.

Ei form for line var òg gangvad eller kveiteline. Desse linene hadde ikkje så mange krokar, men krokane var til gjengjeld ganske store. Dei største krokane vart likevel brukte ved fiske etter brugde.

Ein yngre reiskap med fleire krokar, er snik. Under fisket står sniket loddrett i sjøen.

Historikk

Fiskekrokar av bein frå Viste, Randaberg.
.

Bronse- og steinalder

Fiskekrok av flint frå Klepp i Rogaland.
.

Helleristningar viser at det vart fiska frå båt i Noreg for 6000 år sidan. Truleg har fiskekrokar blitt brukte allereie av dei fyrste menneska som slo seg ned i Noreg. Dei eldste krokane vart laga av bein, horn eller hardt trevirke. Lengst sør i landet er det òg funne krokar av flint, men noko stort tal er det ikkje. Bronsealderen endra nok ikkje noko særleg på materialvalet, då bronsen var altfor dyr.

Jernalder og mellomalder

Eit avgjerande vendepunkt kom med jernalderen, då ein lærte å vinne ut jern frå myrmalm. Fiskekrokar var trulege mellom dei fyrste reiskapane som vart smidde. Relativt få krokar er bevarte frå eldre jernalder, men eit funn frå Nord-Kolnes på Sola frå rundt år 400 viser at ein då brukte krokar med agnor og auge for feste av snøre.

Arkeologiske utgravingar viser at fiskarane i Nord-Noreg og på Vestlandet brukte ulike typar krokar i mellomalderen. Fiskarane i nord føretrekte krokar med rette skaft som enda i ei plate, medan vestlendingane føretrekte krokar med svakt boga legg og augefeste. Storleiken på krokane måtte uansett tilpassast den fisken ein var ute etter.

Nyare tid

I mellomalderen vart dei fleste krokar laga av bygdesmedar. På 1600-talet blir ein angelmakar nemnd i Bergen, og på 1700-talet auka talet på krokmakarar betydeleg. Omkring 1900 vart likevel også dette faget innhenta av den industrielle utviklinga, då særleg engelske fabrikkproduserte fiskekrokar vann fram hos norske fiskarar.

Året 1877 vart ein milepæl i utviklinga av norske fiskekrokar. Då konstruerte Mathias Topp (1840–1930) Mustads fyrste krokmaskin. Inn i maskina gjekk ein metalltråd, og ut kom ferdige fiskekrokar. På det tidspunktet var norske fiskarar så vane med engelske krokar, at Mustad valde å gje sine kroktypar engelske namn som mellom anna «Harwich». I 1899 hadde fabrikken heile 18 krokmaskiner i drift. O. Mustad & Søn A/S vart etter kvart den leiande produsenten av fiskekrokar på verdsbasis. Nokre stader er «mustad» synonymt med «fiskekrok». Fabrikkane produserer i dag fiskekrokar i tusenvis av ulike storleikar og formvariantar. Storleiken varierer frå 4–5 millimeter til 30 centimeter.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2018). Med angel og not: Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder, Museumsforlaget.
  • Hurum, Hans Jørgen (1976). Med allverden på kroken: Fiskekrokens kulturhistorie og O. Mustad & Søns verdenshistorie, Grøndahl & Søn Forlag.

Kommentarar (2)

skreiv Peter Lindholm

Hei redaktør: Da jeg nå jobber med manus til min bok om min fars og mitt fiskærliv ytterst i Larviksfjorden er det en del detaljopplysninger som jeg trenger fra Mustads arsenal av krok og utstyr: Finnes det en oversikt over krokstørelser og priser fra før krigen(ca 1938, gjennom krigen fram til 1947?En visuell oversikt over krok fra 1. tl 19.

svarte Redaksjonen i Store norske leksikon

Hei,dessverre har ikke redaksjonen noen oversikt over krokstørrelser, men kanskje du kan få hjelp hvis du henvender deg til Mustad på www.mustad.no. Lykke til med manusarbeidet!Hilsen redaksjonen for naturfag

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg