enkelt rørblad

Det finnes to hovedtyper av klarinettinstrumenter; idioglotte og heteroglotte klarinetter. På de idioglotte klarinettene er tungen skåret ut som en del av selve instrumentet ved at man lager et snitt i røret (som regel bambusrør) som vibrerer og settes i svingninger når luftstrømmen passerer. De heteroglotte klarinettene har fått tilført et separat rørblad som er festet til blåseenden og som vibrerer mot denne når man blåser.

Prinsippet med enkelt rørblad har vært kjent svært lenge. De gamle egypterne brukte det på sine instrumenter allerede så tidlig som ved starten av det tredje årtusen før vår tidsregning. Lignende instrumenter eksisterer fremdeles i Midtøsten som dobbelt-klarinetter (arghul, zummarah) eller som den sardinske trippel-klarinetten launeddas. Også i Europa har det eksistert en rekke former for folkelige klarinetter opp gjennom middelalderen og renessansen. Vi finner blant annet enkelt rørblad i sekkepipenes bordunpiper, i tillegg til i blåsepipene på en rekke sekkepipetyper i Øst-Europa og i landene rundt Middelhavet.

Alt dette dreier seg imidlertid kun om idioglotte klarinetter, det vil si hvor tungen er skåret ut ved å lage et snitt. Den heteroglotte klarinett-typen med et separat rørblad festet til blåseenden er ikke belagt før omkring 1700, da vi møter denne formen for rørblad på et instrument som franskmennene kalte chalumeau. Siden har dette prinsippet blitt videreført gjennom klarinettens og noe senere saksofonens utvikling.

• klarinett
• saksofon
• sekkepipe
• treblåseinstrumenter