ekstremvær

Ved årsskiftet 1991/1992 nådde et kraftig lavtrykk kysten av Vestlandet med vind opp i orkans styrke. De materielle skadene ble store, men ingen menneskeliv gikk tapt. Uværet var varslet, men informasjonen nådde ikke fram til myndighetene som hadde ansvar for samfunnssikkerheten.

I etterkant av nyttårsstormen ble det laget en varslingsplan for å sikre at informasjon fra Meteorologisk institutt om spesielt farlig vær, «ekstremvær», skal nå ansvarlige myndigheter som hovedredningssentraler, beredskapskontorene i fylkene og politimyndigheter. I 1994 forelå varslingsplanen, og de første ekstremværvarslene ble utarbeidet vinteren 1994–1995.

Fra juni 2018 varsler Meteorologisk institutt farlig vær med fargekoder. Navngitte ekstremværvarsler vil alltid sendes ut med rød farge. Værfenomenene som det sendes ekstremværvarsel for er vind, nedbør (regn, regnbyger, snø) og vannstand (stormflo).

Hans (august 2023) er eksempel på et ekstremvær i Norge, med ekstremt mye regn, skred og flom.

Varslingen av ekstremvær er konsekvensbasert. Det vil si at kriteriene for å sende ut varsel er basert på følgene uværet kan gi for enkeltpersoner og samfunnet. For eksempel skal det vanligvis mer nedbør til på Vestlandet enn på Østlandet før det sendes ut ekstremværvarsel. Dette henger sammen med hvordan naturen, infrastrukturen og bebyggelsen er dimensjonert og tilpasset nedbørmengdene som er vanlig for de ulike landsdelene.

Målet med varslingen er å forberede samfunnet og innbyggerne, slik at de kan sette inn tiltak for å sikre verdier og redusere risikoen for at liv går tapt.