

Varsling i Norge
Bakgrunn
Ved årsskiftet 1991/1992 nådde et kraftig lavtrykk kysten av Vestlandet med vind opp i orkans styrke. De materielle skadene ble store, men ingen menneskeliv gikk tapt. Uværet var varslet, men informasjonen nådde ikke fram til myndighetene som hadde ansvar for samfunnssikkerheten.
I etterkant av nyttårsstormen ble det laget en varslingsplan for å sikre at informasjon fra Meteorologisk institutt om spesielt farlig vær, «ekstremvær», skal nå ansvarlige myndigheter som hovedredningssentraler, beredskapskontorene i fylkene og politimyndigheter. I 1994 forelå varslingsplanen, og de første ekstremværvarslene ble utarbeidet vinteren 1994–1995.
Fra juni 2018 varsler Meteorologisk institutt farlig vær med fargekoder. Navngitte ekstremværvarsler vil alltid sendes ut med rød farge. Værfenomenene som det sendes ekstremværvarsel for er vind, nedbør (regn, regnbyger, snø) og vannstand (stormflo).
Eksempel
Hans (august 2023) er eksempel på et ekstremvær i Norge, med ekstremt mye regn, skred og flom.
Varslingen av ekstremvær er konsekvensbasert. Det vil si at kriteriene for å sende ut varsel er basert på følgene uværet kan gi for enkeltpersoner og samfunnet. For eksempel skal det vanligvis mer nedbør til på Vestlandet enn på Østlandet før det sendes ut ekstremværvarsel. Dette henger sammen med hvordan naturen, infrastrukturen og bebyggelsen er dimensjonert og tilpasset nedbørmengdene som er vanlig for de ulike landsdelene.
Målet med varslingen er å forberede samfunnet og innbyggerne, slik at de kan sette inn tiltak for å sikre verdier og redusere risikoen for at liv går tapt.
Globalt

Det meste av ekstremværet finner sted utenfor Norges grenser, hvor kriteriene til Meteorologisk institutt for hva som betegnes 'ekstremvær' ikke nødvendigvis lenger gjelder.
Meteorologisk institutt deltar i det europeiske systemet Meteoalarm, som gir oversikt over varslet ekstremvær i Europa. Det finnes også en global oversikt over ekstremvær i regi av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Ekstremvær i klimasammenheng
Klimaforskningen omfatter blant annet analyser av målte mengder nedbør, temperaturer, barometrisk trykk, vind og snødybde. I denne sammenheng, ser man på ekstreme klimahendelser fra et statistisk perspektiv, det vil si data som ligger i ytterkantene av de tallene man har målt (de laveste og høyeste verdiene, såkalt ekstremstatistikk).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.