e-sigarett

Elektroniske sigaretter har et batteridrevet varmeelement som ved innånding lager damp av en væske som består av propylenglykol, glyserol, vann, aromastoffer og som oftest nikotin.

E-sigaretter finnes i svært mange varianter, men inndeles gjerne i tre hovedgrupper. Den første gruppen, «cig-a-likes» består av produkter som i design etterlikner den tradisjonelle tobakk-sigaretten. Dette kan enten være ferdig oppladede engangsprodukter som kastes når væskeampullen er tom, eller produkter tilrettelagt for gjentatt bruk der oppladningsutstyr og ekstra væskeampuller følger med.

Den andre gruppen, «tank-systems», inneholder produkter med tanker av varierende størrelse der brukeren selv etterfyller, og eventuelt blander, e-juice fra små flasker som kjøpes separat.

En tredje gruppe består av tankprodukter hvor brukeren har anledning til å regulere strømstyrken fra batteriet til varmeelementet og dermed temperaturen i transformasjonsfasen fra væske til damp. Variasjonsmulighetene for valg av e-juice og strømstyrke gjør at brukeren kan modifisere fordamperen etter ønske, og produktgruppen kalles derfor «mods».

Undersøkelser utført i Norge siden 2017 viser at brukerne av e-sigaretter nesten utelukkende er røykere eller tidligere røykere, og at deres bruksmotiv er røykeslutt eller røykereduksjon. I forhold til røyking er skadepotensialet ved damping antatt å være langt mindre. Skadeforskjellen er vurdert på bakgrunn av kjemiske analyser av væske og damp, samt studier av hvordan e-sigaretten umiddelbart virker på kroppen. Det er ennå for tidlig å si noe om effekter ved lang tids bruk.

E-sigaretter har ingen forbrenningsfase, utløser verken tjærestoffer eller karbonmonoksid og har stort sett neglisjerbare verdier av andre giftstoffer, selv om sistnevnte er noe avhengig av produkt og bruksmåte. Nikotininnholdet i e-juicen ligger vanligvis i intervallet 3–25 mg/ml. Nikotin er ikke kreftfremkallende, og på dette dosenivået antas nikotin å ha begrenset skadepotensial for andre enn gravide og pasienter med hjerte-kar-lidelser. Nikotin er regnet som et potensielt vanedannende stoff, men fordi nikotinopptaket til blodbanen skjer langsommere fra dampen enn fra tobakksrøyken, antas e-sigaretter å være mindre avhengighetsskapende.

I Norge har videresalg av e-sigaretter med nikotinholdig væske vært forbudt fordi produktet rammes av en forskrift fra 1989 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Norske forbrukere har hatt anledning til å importere nikotinholdige produkter for tre måneders forbruk. I desember 2016, med antatt ikrafttredelse fra 2025, vedtok Stortinget å oppheve forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter. Importører og produsenter ble isteden pålagt en notifikasjonsplikt, der produktene skal innmeldes og redegjøres for til myndighetene seks måneder før de slippes ut på markedet. Fra juni 2024 ble det forbudt å selge e-væske med karakteristisk smak av mint, frukt, bær, dessert og så videre.

I den tidlige spredningsfase har e-sigaretter hatt lav appell til ikke-røykere, kanskje med unntak av personer som er predisponert for framtidig røykestart. E-sigaretter har likevel blitt møtt med skepsis fra flere aktører på helsesiden, blant annet Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen og Landslaget Mot Tobakkskadene. Mistroen kan skyldes at produktutviklingen har vært forbrukerstyrt og utviklet seg utenfor helsesidens kontroll, og at brukslikheten til røyking gir assosiasjoner til en sosialt uønsket atferd. Det hersker også en frykt for at damping skal bli en inngangsport til røyking. Betenkelighetene ble intensivert etter at deler av tobakksindustrien fra 2012 begynte å produsere «cig-a-likes».

Fra 2025 vil et tobakksproduktdirektiv (TPD) fra EU blant annet sette øvre grenser for nikotininnhold og tankstørrelse, innføre meldeplikt for nye produkter, kreve innholdsdeklarasjoner og forby enkelte tilsetningsstoffer. Brukerorganisasjoner som European Vapers United Network og Norsk Dampselskap frykter at TPD vil føre til produkter som ikke lenger har appell som et skadereduserende alternativ for røykere.

Direktivet legger dessuten opp til at medlemslandene skal regulere markedsadgang for e-sigaretter gjennom å bruke tobakks- og/eller legemiddellovgivning. I mange land, blant annet Storbritannia, er e-sigaretter regulert som en ordinær konsumvare kun underlagt eksisterende forskrifter om for eksempel matsikkerhet eller for elektriske produkter. Med status som legemiddel eller tobakksprodukt vil tilgjengeligheten til produktet begrenses. Det britiske folkehelseinstituttet, Public Health England, mener reglene for markedsadgang for e-sigaretter bør reflektere skadeforskjellen til tobakk, og at en likebehandling vil svekke overgang fra et farlig til et mindre farlig produkt. I England har e-sigaretter fra 2014 vært den mest brukte metoden for å slutte å røyke. Rundt tre millioner briter har sluttet å røyke ved hjelp av e-sigaretter.

TPD setter ingen regler for innendørs bruk. Norske helsemyndigheter har likevel valgt å regulere innendørs bruk av e-sigaretter etter den såkalte røykeloven, noe som i praksis betyr et forbud. Generelt vurderes helserisikoen ved å bli utsatt for utåndet damp fra e-sigaretter (aerosol) som uvesentlig. Dampen er imidlertid ikke luktfri, og eksponering for aerosol kan medføre ubehag og reaksjoner – særlig i sensitive grupper som astmatikere og allergikere.

En type nikotinfordamper ble patentert av Herbert A. Gilbert allerede i 1963, men i 2003 videreutviklet den kinesiske farmasøyten Hon Lik produktet til det som i dag betegnes som e-sigaretter. Fra 2007 ble e-sigaretter kommersielt tilgjengelig og har på verdensbasis oppnådd stor popularitet i løpet av kort tid. På verdensbasis bruker anslagsvis ca 62 millioner mennesker e-sigaretter.

• nikotin
• røyking

• Folkehelseinstituttet (2015): Helserisiko ved bruk av e-sigaretter.
• Public Health England (2015): E-cigarettes: an evidence update.
• Tokle, Rikke (2014): Elektroniske sigaretter. Bruksmønster, brukergrupper og brukskultur.
• Lund, Karl Erik & Vedøy, Tord Finne (2015) (red). Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? For røykeslutt, som inngangsport til røyking blant unge, for renormalisering av tobakksrøyking i samfunnet og som mulig inntaksmetode for narkotika.