Lovens kapittel 1 slår i § 1 fast at de alminnelige domstolene i Norge er tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Etter et grunnlovsvedtak i mai 2024 er dette også bestemt i Grunnlovens § 87.
Forliksrådene er derimot ikke regnet som domstoler, men er meklingsinstitusjoner med en begrenset domsmyndighet. Kapittelet fastslår også at det finnes særdomstoler, nemlig jordskifterettene, konsulrettene i utlandet og Riksretten. Arbeidsretten er også en særdomstol fordi den bare behandler en viss type saker, men den er ikke nevnt i domstolloven.
Kapittel 1 A omhandler den sentrale domstoladministrasjonen. Dette kapittelet ble tilføyd i 2001 i forbindelse med opprettelsen av domstoladministrasjonen i Trondheim.
Kapittel 2 inneholder diverse bestemmelser blant annet om domstolenes domsmyndighet.
Kapittel 3 dreier seg om dommere og andre som er ansatt i domstolene. Blant de viktigste reglene i kapittelet er at dommere skal være norske statsborgere. Kapittel 4 og 5 inneholder regler om meddommere.
Kapittel 6 inneholder regler om inhabilitet for dommere og enkelte andre som har verv i tilknytning til rettssaker. Lovens ord «ugildhet» betyr det samme som inhabilitet. Kapittel 6 A inneholder regler om dommeres begrensede adgang til å påta seg sidegjøremål, da disse kan medføre inhabilitet. Kapittelet om sidegjøremål ble lagt til i 2001.
Kapittel 7 dreier seg om rettsmøter. Disse skal som den store hovedregel være offentlige, men det er en begrenset adgang til å lukke møtene. Åttende, niende og tiende kapittel inneholder flere praktisk viktige regler knyttet til rettssaker.
Kapittel 11 dreier seg om advokater. Det meste av kapittelet er opphevet fra 1. januar 2025 fordi Norge fra den datoen fikk en egen advokatlov.
Kapittel 12 handler om klage- og disiplinærordningen for dommere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.