domstolloven

Domstolloven er en av de eldste norske lover som fortsatt gjelder. Bare snaut ti lover pluss Grunnloven og noen få bestemmelser i Norske Lov av 1687 som fortsatt har gyldighet, er eldre.

Domstolloven var en del av et omfattende lovgivningsarbeid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette lovgivningsarbeidet dreide seg særlig om lover som hadde med rettssaker og prosess å gjøre. Det resulterte først i en straffeprosesslov i 1887. Deretter nedsatte regjeringen en sivilprosesslovkommisjon i 1891, som hadde som oppdrag blant annet å komme med et forslag til domstollov. Denne kommisjonen begynte sitt arbeid først i 1898. I 1902 framla kommisjonen et utkast til domstollov. I 1908 ble dette etterfulgt av forslag til tvistemålslov og tvangsfullbyrdelseslov.

Stortingets justiskomité avga sin innstilling om de tre lovforslagene i 1912. Deretter gikk saken til regjeringen, som i 1913 fremmet nytt forslag til de samme tre lovene. Dette resulterte i en ny innstilling fra justiskomiteen i 1914, og i august 1915 ble de tre lovene vedtatt. Domstolloven ble lov av 13. august 1915 nr. 5. Den trådte imidlertid ikke i kraft før 1. juli 1927, fordi ikrafttredelsen måtte koordineres med tvistemålsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og en rekke andre lover.

Av de fire prosesslovene som ble vedtatt i 1887 og 1915, er det bare domstolloven som fremdeles gjelder. De tre andre, straffeprosessloven, tvistemålsloven og tvangsfullbyrdelsesloven, er i nyere tid blitt erstattet av nye lover.

Domstolloven er blitt endret mer enn 75 ganger. En viktig endring fant sted i 2001. Da ble den sentrale domstoladministrasjonen opprettet (kapittel 1 A), og regler om dommeres sidegjøremål ble lovfestet (kapittel 6 A).

Det er også gjort endringer i hvilke organer som skal regnes som domstoler. Tidligere var Høyesteretts kjæremålsutvalg en egen domstol. Dette ble det slutt på 1. januar 2008, da tvisteloven trådte i kraft. Da ble kjæremålsutvalget erstattet av Høyesteretts ankeutvalg, som ikke er en egen domstol, men et utvalg i Høyesterett. Fra samme dato ble forliksrådene tatt ut av lista i § 1 over domstoler, og paragrafen fikk en ny bestemmelse om at forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Fra samme dato ble det også innført en ordning med at Høyesterett kan møtes i storkammer.

De fleste av bestemmelsene i kapittel 11 om advokater og rettshjelpsvirksomhet ble tatt ut av loven 1. januar 2025 fordi fra da av fikk en egen advokatlov.

I 2012 begynte planleggingen av en ny domstollov. Den første utredningen om dette forelå i 2014. Meningen er at man i det store og hele skal videreføre innholdet i domstolloven av 1915, men den nye loven skal bli mer oversiktlig og bedre strukturert. Det er kommet inn en rekke høringsuttalelser til saken. Ny domstollov er ennå (vinteren 2025) ikke vedtatt.