dagboksroman

Som sjanger ble dagbokromanen populær i førromantikken. Dagbokformen gjorde det mulig for en person å gi uttrykk for intime tanker og følelser. En klassiker i sjangeren er Johann Wolfgang von Goethes roman Unge Werthers lidelser (Die Leiden des jungen Werther, 1774). Her skriver den fiktive Werther om sin ulykkelige kjærlighet for Lotte, som er forlovet med en annen mann.

Søren Kierkegaard benyttet seg av dagbokformatet i 1843, i det filosofiske verket Enten – eller. En del av avhandlingen er formet som den fiktive skribenten Johannes’ dagbok («Forførerens dagbok»). Der pønsker Johannes på hvordan han kan forføre Cordelia, bare for å til slutt la henne falle og bli ulykkelig. Den fiktive dagboken er en del av Kierkegaards dialektiske tilnærming til emner som ekteskap, lidenskap og selvbeherskelse.

Mot slutten av 1800-tallet ble dagbokromanen benyttet til å fremme kritiske refleksjoner over sosiale forhold og ideer. I norsk sammenheng gir Arne Garborg i Trætte Mænd fra 1891 stemme til den fiktive personen Gabriel Gram, som ønsker å være bohem, men som også er bundet av konvensjoner. Garborgs dagbokroman inneholder en rekke essayistiske deler.

Sigbjørn Obstfelders dagbokroman En prests dagbok fra 1900 starter med et uttalt ønske om å skrifte. Obstfelder lar en prest tegne opp sine anfektelser og filosofiske refleksjoner i en modernistisk, lyrisk stil.

Tidlig på 1900-tallet ble dagbokromanen en populær sjanger for kvinner. Hulda Garborg ga ut to romaner i dagbokformatet der hun drøfter kvinners stilling i samfunnet (Kvinden skabt af Manden, 1904, og Fru Evas Dagbog, 1905). Sigrid Undset skrev sin debutroman i form av en dagbok. I Fru Marta Oulie fra 1905 forsøker hovedpersonen å akseptere at hun har vært sin mann utro. Undset benytter dagbokformatet for å avsløre Martas begrensede selvinnsikt. Også Nini Roll Anker (Benedicte Stendahl, 1909), Regine Normann (Berit Ursin, 1919) og svenske Agnes von Krusenstjerna (Ninas dagbok, 1917) skrev dagbokromaner. I disse romanene står kvinnens rett til å uttrykke seg i sentrum.

Dagbokformatet gjør det mulig å formidle korte, eksemplariske scener fra et liv, og ofte er tekstene lettleste. Samtidig kan forfatteren av en dagbokroman avsløre skribentens begrensede livssyn og selvforståelse. Dette gjør at dagbokromanen kan bli svært humoristisk i stilen. Sjangeren er derfor ofte brukt i barne- og ungdomslitteratur (for eksempel i Jeff Kinneys serie En pingles dagbok fra 2007) og i underholdningsbransjen (for eksempel av Helen Fieldings Bridget Jones’ dagbok fra 1996, som også ble en stor filmsuksess).

• roman
• dagbok
• skjønnlitteratur
• sjanger (litteratur)