cha-no-yu – Store norske leksikon

Cha-no-yu er navnet på den japanske teseremonien. Seremonien er et estetisk-åndelig ritual, hvor teen serveres i langsomt, avmålt tempo og med harmoniske og symbolske bevegelser, i en atmosfære av fred og stillhet. Teskålen er gjerne av en rustikk, men utsøkt keramikk, og rommet eller huset (chashitsu) bærer preg av en utstudert enkelhet.

Faktaboks

Uttale: tʃanåju
Etymologi: sinojapansk og japansk, ‘tevann’
Også kjent som: sadō, chadō

Seremonien følges av dempet samtale om estetiske emner eller av taus fordypelse i kunstgjenstander eller naturen omkring. Teen som brukes ved cha-no-yu er en grønn, pulverisert te med en noe bitter smak (matcha), og verken sukker eller melk tilsettes. Seremonien er ennå i vide kretser i Japan betraktet som et ledd i oppdragelsen av ungdommen, særlig for unge jenter.

Bakgrunn

Cha er det kinesiske navnet på te, som var i bruk i aristokratiske kretser i Kina på 300-tallet evt., og ble kjent blant den japanske overklassen på 800-tallet.

Seremonien stammer opprinnelig fra Kina, men har fått sin spesielle japanske utforming. Sammen med hagearkitektur og blomsterarrangement (ikebana) brakte Zen-munker den fra Kina rundt 1200. Som talsmenn for et spartansk livsmønster, i nært samband med naturen og med hovedvekt på kontemplasjon og uforstyrrelig sinnsro, utviklet disse munkene etter hvert teseremonien til en sosial institusjon av helt japansk type.

Mens te i de følgende århundrer ble en japansk folkedrikk, forble den spesielle cha-no-yu nært knyttet til Zen, og fikk sin endelige form omkring midten av 1500-tallet gjennom mesteren Sen no Rikyū.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Japans historie

Daniel Gundersen

Universitetet i Bergen