buttsnutefrosk

Totallengden til den voksne buttsnutefrosken blir sjelden over 90 millimeter, men kan variere fra 50 til 110 millimeter. Hunnen er litt større enn hannen.

De lange bakbeina gjør den til en glimrende hopper og svømmer. Snuten er forholdsvis butt, og øynene er plassert på siden av hodet. Hannen har to innvendige kvekkeposer og skiller seg fra hunnen ved at det innerste ledd av tommelen er fortykket. I paringstiden får denne tommelen en svart hornaktig overflate. Fotrotsknuten er liten og myk, noe som skiller den fra den svært like spissnutefrosken.

Farge og mønster er svært variabelt og kan også skifte med temperaturen. Vanligvis har ryggsiden en eller annen nyanse av brunt som bunnfarge, iblant kan den være mer grønnlig eller rødlig. Rygg, kroppssider og bein er som regel dekket av uregelmessige mørke flekker. Buken er skittenhvit med mørk marmorering. Bakbeina har gjerne mørke tverrstriper. De fleste individer har en mørk flekk som strekker seg fra neseborene og bakover forbi øynene.

Rumpetrollene er 4 – 8 millimeter når de klekkes. Av farge er de nesten svarte. Nyklekte rumpetroll har utvendige gjeller og et hesteskoformet klebeorgan på undersiden av hodet. Halen utvikles, og når de er cirka 12 millimeter lange, omdannes gjellene og dekkes av en hudfold. Kroppen er rund eller oval. Halen er noe kortere enn hos spissnutefrosken og bredt avrundet, ikke spiss som hos sin slektning. Den øvre halebremmen strekker seg lengre inn på ryggen enn hos spissnutefrosken. Fargen er brunlig med marmorering.

Når rumpetrollene har blitt inntil 45 millimeter lange, forvandles de til småfrosk som går på land. De små froskene har da fått de samme fargetegningene som de voksne og er 10–21 millimeter lange.

Buttsnutefrosken er utbredt over nordlige og sentrale deler av Europa, fra Irland til Uralfjellene. Den mangler i det meste av den iberiske halvøy, det sørlige Italia og sør på Balkan. Den er innført til enkelte øyer, for eksempel Færøyene. I Norge finnes den stort sett over hele landet helt opp til Nordkapp. På fjellet er den observert til nærmere 1500 meters høyde i Jotunheimen, og den kan yngle høyere enn 1000 meter over havet.

Arten kan finnes i mange ulike naturtyper, gjerne i et mosaikklandskap av eng, myr, skog og dyrket mark, sjelden langt fra fuktige områder. Den finnes gjerne nær bekker, som fungerer som spredningskorridorer. Buttsnutefrosken viser stor variasjon i valg av ynglested. Den kan legge egg ved bredden av store innsjøer, men også i små vannansamlinger som en veggrøft eller til og med et vannfylt traktorspor.

Eggene blir vanligvis lagt på oversvømt gressmark. I og med at den reproduserer tidlig om våren når vannstanden er høy under snøsmeltingen, hender det ofte at eggene blir tørrlagte og dør når vannstanden synker. På steder med fisk yngler den bare dersom det finnes skjulesteder i form av tett vegetasjon. Arten tåler brakkvann med inntil 5 promille salt.

Buttsnutefrosken har flere steder vist sterk bestandsreduksjon. Likevel er den oppført som levedyktig på norske og internasjonale rødlister. De største truslene mot arten er gjenfylling eller drenering av dammer og våtmarker, kanalisering av bekker, omlegging av jordbruket, utsetting av fisk, forurensning, inkludert sur nedbør, samt klimaendringer.

Sykdommer kan være potensielle dødsårsaker, spesielt Ranavirus og soppsykdommen Bd, som påfører amfibier den dødelige hudsykdommen chytridiomykose. Bd er påvist på nordpadde i Norge, men foreløpig ikke på frosk. Innenfor buttsnutefroskens utbredelsesområde foreligger få eller ingen funn av Bd på arten.

Buttsnutefrosken kan være aktiv på alle tider av døgnet. I paringstiden kan den til og med være aktiv ved temperaturer ned mot 0 grader celsius. Utenfor paringstiden er den helst aktiv når temperaturen overstiger 11–12 grader celsius.

De fleste individer oppholder seg mellom 100 og 150 meter fra yngledammen, men noen vandrer lengre. Arten overvintrer enten på land eller i vann. På land graver den seg ned under mose og løv i skogbunnen. Hannen overvintrer i gjennomsnitt nærmere yngledammen enn hunnen. Andelen som overvintrer i vann ser ut til å øke mot nord i Skandinavia. I vann under isdekke er den helt avhengig av å ta opp alt nødvendig oksygen fra vannet.

Buttsnutefrosken har mange fiender. Eggene fortæres av blant annet fisk, hesteigler og vårfluelarver. Rumpetroll blir spist av for eksempel store vannkalver, øyenstikkerlarver, salamandere, fisk og fugler. Voksne er bytte for forskjellige dyr som fugler, slanger, rotter og andre små predatorer.

Årlig dødelighet er oppgitt til 30–65 prosent. I naturen blir kun et fåtall eldre enn 8 år, men en levealder på 11 år er registrert i noen få tilfeller. I fangenskap er maksimal levealder 12 år.

Rumpetrollene lever av alger som de filtrerer fra vannet. Når det nærmer seg tid for forvandling, går de over til animalsk føde. De små froskene som går på land utover sensommeren spiser fortrinnsvis midd og spretthaler. Dietten utvides gradvis etter hvert som de vokser seg til.

De voksne buttsnutefroskene er opportunistiske i sitt fødevalg og spiser stort sett alt bevegelig i riktig størrelse. Meitemark, larver av sommerfugler, stankelbein og snegler er noen eksempler på artens næringsdyr. De kan også spise (kannibalisere) unger av egen art. Jaktteknikken kan variere fra bakholdsangrep til aktiv forfølgelse av byttet.

I paringstiden kan man høre hannens knurrende kvekking mens den ligger i vannflaten. Lyden bærer ikke særlig langt, kanskje bare 40–50 meter, men ved gunstige vindforhold noe lengre. Selve paringstiden er kort, men intens, ofte unnagjort på 10 dager. På grunn av dette sier man at frosken har en eksplosiv reproduksjon. Hannen tar et fast grep rundt hunnens kropp (amplexus) og kan henge på henne opptil 2 dager.

Temperatur og nedbør er viktige faktorer for oppstart av paringsaktivitet, og froskene blir stort sett ikke aktive før vanntemperaturen når 6 grader celsius. I Norge skjer egglegging fra slutten av mars til begynnelsen av mai, avhengig av breddegrad. Eggene deponeres som en stor klump, omgitt av en gelemasse. I vannet sveller eggklasen raskt og oppnår en diameter på 10 centimeter. Selve eggkjernen har en diameter på 1,4–2,3 millimeter, og den omgivende gelekapselen er 6–11 millimeter i diameter. Når den første hunnen har lagt sin eggklase, vil andre hunner også legge sine egg tett ved, slik at det kan danne seg en stor kake av eggklaser fra mange hunner.

Eggklasene stiger normalt opp til vannoverflaten etter en tid. Der blir de raskt oppvarmet av solbestråling og utviklingen skjer hurtigere. Antall egg hver hunn legger er oftest 1500–3000, men kan variere fra 500 til 6000, avhengig av hunnens størrelse. Eggleggingen skjer ofte mens det ennå ligger is på deler av vannet. Eggene tåler nattefrost, men går til grunne dersom eggleggingsstedet tørrlegges.

Ved 10 grader celsius klekkes rumpetrollene etter 9–13 døgn. Etter en utviklingstid på 48–60 døgn (ved gjennomsnittstemperatur 15 grader celsius), forvandles rumpetrollene til småfrosk og går på land. Dette skjer normalt fra juli og utover sensommeren.

De første 2–3 ukene oppholder småfroskene seg nær yngledammen. Deretter sprer de seg utover i terrenget. I løpet av den første sommeren vokser de til en lengde på cirka 25 millimeter. Voksne buttsnutefrosker vokser maksimalt 10 millimeter i året. Arten yngler første gang 3–4 år gammel, hannen kanskje allerede som toåring.

• amfibier og reptiler i Norge
• spissnutefrosk
• amfibier
• ekte frosker