buksvømmere

Buksvømmerne har tre beinpar. Det bakerste beinparet er lange, utstående svømmebakben som de bruker til å få fremdrift i vannet. Det fremre beinparet ligner på skovler, og buksvømmerne bruker disse til å skuffe opp planterester og alger.

De har en mørk rygg og lys buk, og svømmer med buken nedover. Buksvømmerne har også en kort stikkesnabel som ligger skjult under et munnskjold.

Artene som finnes i Norge blir mellom 1,5 til 15 millimeter store.

Buksvømmere lever stort sett på bunnen av dammer og stillestående ferskvann, der de ernærer seg av planterester og encellede alger, men noen også er rovdyr. Noen arter utenfor Norge finnes også i mer saltholdig vann. De har et luftlager under vingene, men er avhengige av å ta hyppige turer til overflaten for å hente luft. Mange av artene er også gode flygere.

I paringstiden lager hannen en gnissende lyd ved å gni forbena mot en kjøl på siden av hodet.

I Mexico har de tradisjonelt samlet inn egg av buksvømmere (og ryggsvømmere) som så blir tørket og tilberedt til en slags pannekake ("ahuautle").

Buksvømmeren Micronecta scholtzi (finnes ikke i Norge) er det dyret som lager den høyeste lyden relativt til kroppstørrelse. Hannene gnir penisen mot buken, noe som kan gi en lyd på 99.2 desibel. Dette er registrert i Guinness rekordbok som den mest høylytte penisen.

• nebbmunner
• teger
• vannteger

• Guinness World Records: Loudest penis