bilskip – Store norske leksikon

Bilskip er en type skip som er spesialkonstruert for å frakte biler og annen rullende last. Bilskip går også under betegnelsen PCTC (Pure Car and Truck Carrier). Benevnelsen Ro-Ro-skip (Roll on – Roll of) brukes også, men dette begrepet omfatter mer enn rene bilskip, for eksempel bilferger og andre skip beregnet på frakt av rullende last.

De største bilskipene fungerer som et stort parkeringshus med mange dekk, ramper mellom dekkene for effektiv lasting og lossing, og en stor nedsenkbar rampe akter. Noen skip har også en mindre rampe på siden. På de fleste nyere skip kan noen av dekkene heises opp og ned for å justere høyden mellom dekkene dersom skipet skal frakte last som er høyere enn personbiler, for eksempel anleggsmaskiner eller busser og lastebiler.

De største bilskipene beregnet for oversjøisk transport kan laste over 10 000 privatbiler. Det norsk/svenske rederiet Wallenius Wilhelmsen har bestilt en serie bilskip ved et verft i Kina med en kapasitet på 11 700 personbiler. Disse blir verdens største ved levering i 2027. Bilskip som brukes over kortere distanser, for eksempel for transport mellom europeiske havner, er vanligvis noe mindre.

Historikk

I bilproduksjonens barndom i første del av 1900-tallet ble biler fraktet i store trekasser om bord i ordinære lasteskip. Dette var lite rasjonelt når produksjonsvolumet av nye biler begynte å øke. Løsningen ble å ta i bruk bulkskip som ble bygd om med ekstra dekk, ofte pontongdekk som kunne fjernes når skipet skulle frakte annen type last. Men fortsatt måtte bilene heises om bord i skipene.

Utover på 1950- og 1960-tallet økte bilproduksjonen sterkt, og rederier, bilfabrikker og skipsdesignere begynte å se etter bedre løsninger for frakt av bilene fra fabrikkene og ut til forbrukerne. Løsningen med rene bilskip var det den norske skipsrederen Jan-Erik Dyvi som kom med. Han fikk hjelp av skipskonsulentselskapet Arnesen, Christensen & Co. i Oslo og konstruerte et skip med fem lastedekk og som kunne ta 450 små personbiler. Skipet fikk en sideport for lasting og lossing direkte ut på kaia. Verftet Trosvik Verksted i Brevik fikk oppdraget med å bygge nyvinningen som ble levert rederiet i november 1963. Etter levering gikk skipet som fikk navnet Dyvi Anglia i fast trafikk fra Ford sin terminal i Dagenham i England til Oslo, Malmø og København og fra Kiel i Tyskland med tyskproduserte Ford-biler.

Fortsatt har norske rederier en sterk posisjon innen bilfrakt med spesialskip med særlig Wallenius Wilhelmsen og Höegh Autoliners som store aktører.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skipstyper

Frode Rabbevåg