beteflue

Betefluen er en seks millimeter lang grå flue med gulbrune bein som minner om kålfluene. Hannen har en rødgul stripe mellom øynene. Eggene er kun én millimeter lange, smale og hvite. Puppen er rødbrun. Larvene er gråhvite og blir mellom sju og åtte millimeter når de er ferdig utvokst.

Beteflua overvintrer som puppe. Hver hunnflue kan legge omtrent 300 egg. Eggene legges i mai–juni og klekkingen starter etter omtrent én uke. Eggene legges side ved side på undersiden av bladene på bete, spesielt på fôrbete, rødbete, sukkerbete, bladbete, spinat og ugressplanter i underfamilien melder, særlig meldestokk.

Nyklekte larver borer seg raskt inn i bladet og lager minerer. Larvene er hvite og uten bein, med redusert hode (de har kun to munnkroker til fødeopptak, se tovinger). De lager først lyse gangminer som etter hvert utvides til store brune plateminer. Larvene er fullvoksne etter omtrent to uker, da forpupper de seg i jorda, men noen larver kan forpuppe seg i minene.

Skaden er størst på unge planter og i tørkeperioder, spesielt på Sør-Vestlandet og langs Oslofjorden.

Beteflua er funnet så langt nord som i Troms, men effektene er størst i Rogaland, Vestland, Vestfold, Østfold og Akershus.

Beteflua opptrer periodisk som skadedyr, med to generasjoner i året.

• insekt
• tovinger
• larver
• skadedyr

• Plantevernleksikonet: Beteflue