Bajau er navn på ulike, opprinnelig sjøfarende folkegrupper i Indonesia som snakker et av de rundt ti sama–bajau-språkene, alle austronesiske.
Faktaboks
- Også kjent som
- bajo luwa'an sama turijene
Det antas at bajauene, som nå er sunnimuslimer, begynte å spre seg fra Sulu-arkipelet vest for Mindanao for rundt 1500 år siden. Deres tradisjonelle områder er farvannene fra det sørlige Filippinene til det nordøstlige Borneo, omkring Sulawesi og over det meste av Molukkene. De fleste har de seneste årtiene blitt bofaste, dels etter press fra myndighetene.
Hovednæringen er fiske og maritim sanking. Utbredelsen av de ulike gruppene settes i forbindelse med storstilt fangst av sjøpølse (trepang) og agar-agar, en spiselig alge. På 1700- og 1800-tallet var bajauene tilknyttet ulike sultanater, og de var fryktet som pirater og slavehandlere. Tradisjonell «bosetting» bestod av felles ankringsplasser for en håndfull båter, eventuelt av større pælelandsbyer på grunt vann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.