agamer

Agamene er små til middels store øgler, med kroppslengde fra 4 til 35 centimeter. Halen er som regel lang, opptil 1,4 ganger lengre enn kroppslengden. Halevirvlene mangler bruddflater, så agamene kan ikke kaste av seg halen ved fare, som tilfellet er for mange andre øgler.

Noen arter er kraftige med korte lemmer, for eksempel molokøgle og paddehodeagamer. Andre har en slank kropp med lengre lemmer, for eksempel flygeagamene. Kroppen er dekket av skjell. Hos flere arter er skjellene på rygg og hale sterkt forstørret og forsynt med tagger, noe som kan gi dem et underlig utseende.

Mange agamer har skarpe klør, som de benytter til graving eller klatring. Hodet er stort og trekantet. Agamene skiller seg fra de fleste øglene ved å ha akrodonte tenner, det vil si at tennene er vokst fast på toppen av kjevebeinet og ikke plassert i fordypninger i kjevebeinet.

Mange arter har evne til å skifte farge som følge av temperatur eller sinnstilstand. Det er heller ikke uvanlig at artene er forsynt med store hudfolder som de kan spre ut når de føler seg truet eller i forbindelse med kurtise. Et eksempel er de spektakulære kragene til krageagamene. Andre har hudfolder som strekker seg fra ryggen, støttet opp av utvidete ribbein. Dette gjør at flygeagamene ikke bare kan glidefly, men også foreta retningsendringer i flukten.

Agamfamilen er utbredt i det meste av Afrika med unntak av Madagaskar. Videre finnes de i store deler av det vestlige og sørlige Asia, samt Australia. Et fåtall arter forekommer i Øst-Europa, ofte som ytterpunkter i utbredelsesområdet til asiatiske arter. I Hellas og Tyrkia forekommer for eksempel arten hardun. De fleste artene foretrekker varme områder som ørkener og tropiske regnskoger. De lever enten på bakken eller delvis klatrende i trær. Noen er knyttet til vann og kan påtreffes ved bredden av ferskvann.

Agamene er i all hovedsak dagaktive. Som andre øgler er agamer vekselvarme og de liker å sole seg regelmessig. De har et godt syn, som kommer godt med i jakten på insekter, edderkopper og annet småkryp. De jakter normalt ikke aktivt, men sitter stille og venter på forbipasserende byttedyr. De største artene kan også spise små reptiler, pattedyr og fugler. Slektene Leiolepis og Uromastyx er for det meste planteetere, som forsyner seg med blader, blomster, frø og frukter.

Hannen er som regel territoriell og forsvarer sitt område med fargeskifter og eksponering av diverse hudfolder. De fleste artene legger egg. Det er mulig at et fåtall arter kan føde levende unger, men dette er ikke endelig avklart. Kullstørrelsen er som regel 4–10 egg. Små arter legger færre egg, mens enkelte store arter av skjeggagamer kan legge inntil 35 egg. Eggene plasseres i hulrom på bakken, ofte gravd ut av hunnen selv. De klekker etter 6–10 uker. Blant sommerfuglagamene, Leiolepidinae, er partenogenese påvist.

I biologisk systematikk utgjør agamene en familie. De hører til ordenen skjellreptiler.

Agamfamilien er inndelt i seks underfamilier som omfatter 65 slekter og 593 nålevende arter.

• øgler
• reptiler
• skjellreptiler
• reptiler som hobbydyr