Wellington

New Zealands hovedstad ble i 1865 flyttet til Wellington fra Auckland, som hadde vært hovedstad siden 1841. Wellington ble valgt på grunn av sin mer sentrale beliggenhet om lag halvveis mellom nord- og sørenden av landet. Mens Auckland vokste til å bli landets største by og finansielle sentrum, er Wellington sete for landets parlament, høyesterett (Supreme Court) og alle regjeringsdepartementene. Det forhenværende parlamentsbygget Old Parliament Buildings er verdens nest største trebygg. Det nåværende parlamentsbygget, Beehive, ble bygget i 1969-1979.

Wellington anses også som landets kulturelle sentrum: Byen rommer flere universiteter og høyskoler, det fremste av dem Victoria University (1899), nasjonalmuseet og -galleriet Te Papa, nasjonalbiblioketet, to symfoniorkestre (deriblant nasjonalsymfonien NZSO), nasjonalballetten og flere av landets mest kjente teatre og kunstgallerier.

Byen er en viktig samferdselsknutepunkt med gode vei- og jernbaneforbindelser til resten av Nordøya, en utmerket havn og internasjonal lufthavn.

Det drives variert industri i byen: Fremstilling av maskiner og transportutstyr, kjemiske produkter, tekstilvarer og næringsmidler, skipsverft og jernbaneverksted, servicenæring og forskning. Siden 2000-tallet har Wellington hatt filmproduksjon, og særlig drevet med animasjon, masker, kostymer og spesialeffekter for internasjonale produksjoner.

Byen ble rangert på 13. plass i verden på Mercer-listen (2016) for beste livskvalitet, rett etter København. Auckland havnet på 10. plass i samme ranking). Ifølge Deutsche Banks vurdering (2017-2018) kommer Wellington derimot på førsteplass i verden med hensyn til livskvalitet og lavest forurensning.

Gjennomreisende maorier benyttet området rundt det som ble Wellington fra minst år 1280, mens noen få små grupper av maorier hadde bosatt seg permanent i området da den første europeiske bosetting begynte i 1839-1840.

• New Zealand