Det ble fra 1875 diskutert om den planlagte Bergensbanen skulle legges via Valdres, på sin vei mellom Oslo og Bergen. Dette ble det imidlertid ikke noe av da Stortinget i 1894 vedtok at Bergensbanen skulle legges gjennom Hallingdal. Det førte imidlertid til at ønsket om en egen bane til Valdres ble aktualisert, og ulike rutetraséer ble diskutert. Alternativet med en sidebane ut fra Eina på Gjøvikbanen ble valgt, da behovet var stort for gods-/trelastindustrien i Land-området, og man så det som vesentlig at banen passerte gjennom Land.
I 1899 ble det vedtatt bygging av banen, og Staten skulle gå inn med 2 millioner kroner. Resten av kostnaden skulle dekkes av kommunene og privatpersoner. Totalbudsjettet ble satt til 3,8 millioner kroner, men da banen i 1903 var ferdig til Tonsåsen, var pengene brukt opp. Resterende 700 000 kroner som var nødvendig for å få banen fram til Fagernes, ble bevilget av kommunene.
Landsbanen fra Eina til Dokka ble åpnet 28. november 1902, og fire år senere sto banen ferdig helt til Fagernes – da under navnet Valdresbanen. Banen ble offisielt åpnet 29. november 1906 av Kong Haakon 7.
Strekningen var driftet som en privat bane og gikk veldig godt økonomisk. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fra Fagernes til Vangsmjøsa, men denne forlengelsen ble aldri iverksatt. Fra 1937 ble driften overtatt av Norges Statsbaner (NSB).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.