Ullensaker
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Jessheim
- Fylke
- Akershus
- Innbyggertall
- 43 814 (2024)
- Landareal
- 250 km²
- Høyeste fjell
- Hasleråsen (314 moh.)
- Innbyggernavn
- ullsokning
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3209 (fra 2024, tidl. 3033 og 0235)

Kommunevåpen


Ullensaker. Kulturlandskap ved Kløfta. Midt i bildet sees Ullensaker kirke, «Romeriksdomen», tegnet av Arnstein Arneberg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Natur
Marine løsavsetninger preger landskapet i kommunen. Etter hvert som Romeriksbreen trakk seg tilbake, nordover til den nåværende Romerikssletta for noe under 10 000 år siden, ble mektige løsmasser avsatt på grunt vann like foran iskanten. Høyest når de marine avsetningene vest for Jessheim, der det er israndterrasser i daværende havnivået på 208 meter over havet. I området Trandum–Hauerseter lenger nord er den marine grensen 205 meter over havet. Her er store grus- og sandmoer, ofte med dødisgroper der det i dag er sjøer. Innsjøene har mange steder underjordiske avløp eller tilløp. Området har store grunnvannsforekomster, hvorav Gardermoterrassen er Norges største.
Terrenget har ellers forsenkninger som er dannet av smeltevannselver fra isen. I sør og vest er det større innslag av mjele og i særlig grad leire. Her er landskapet preget av senere bekke- og elveerosjon og utglidninger som har formet et ravinelandskap.
Berggrunn av gneis i det sørøstnorske grunnfjellsområde kommer bare få steder frem i dagen. Høyest er det i nordøst, der sørskråningen av Hasleråsen på grensen til Eidsvoll rager 300 meter over havet.
Bosetning
Folketall
1951 | 9195 |
---|---|
1952 | 9397 |
1953 | 9716 |
1954 | 9972 |
1955 | 10154 |
1956 | 10867 |
1957 | 10937 |
1958 | 11073 |
1959 | 11298 |
1960 | 11351 |
1961 | 11611 |
1962 | 11749 |
1963 | 12229 |
1964 | 12510 |
1965 | 12712 |
1966 | 12826 |
1967 | 13195 |
1968 | 13359 |
1969 | 14002 |
1970 | 14852 |
1971 | 15800 |
1972 | 16380 |
1973 | 16663 |
1974 | 16916 |
1975 | 16870 |
1976 | 16780 |
1977 | 16726 |
1978 | 16755 |
1979 | 16704 |
1980 | 16781 |
1981 | 16906 |
1982 | 17081 |
1983 | 17094 |
1984 | 17092 |
1985 | 17506 |
1986 | 17529 |
1987 | 17671 |
1988 | 17934 |
1989 | 17998 |
1990 | 18121 |
1991 | 18116 |
1992 | 18179 |
1993 | 18363 |
1994 | 18548 |
1995 | 18605 |
1996 | 18621 |
1997 | 18779 |
1998 | 19120 |
1999 | 19603 |
2000 | 20160 |
2001 | 20987 |
2002 | 21942 |
2003 | 22931 |
2004 | 23784 |
2005 | 24556 |
2006 | 25269 |
2007 | 25966 |
2008 | 26934 |
2009 | 28138 |
2010 | 29088 |
2011 | 30081 |
2012 | 31044 |
2013 | 31743 |
2014 | 32438 |
2015 | 33310 |
2016 | 34189 |
2017 | 35102 |
2018 | 36576 |
2019 | 38234 |
2020 | 39625 |
2021 | 40459 |
2022 | 41565 |
2023 | 42866 |
2024 | 43814 |
Nesten alle innbyggerne bor i tettstedene i kommunen, og over halvparten bor i administrasjonssenteret Jessheim. De øvrige tettstedene er Kløfta, Sand, Mogreina, Borgen, Algarheim og Nordkisa. Med unntak av Nordkisa ligger alle tettstedene i de sentrale og vestlige deler av kommunen. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.
I tiårsperioden 1996–2006 hadde kommunen en folketilvekst på 35,7 prosent (13,9 prosent for fylket som helhet). Ullensaker kommune hadde i denne tiårsperioden den største prosentvise veksten blant landets kommuner. I perioden 2000–2012 steg innbyggertallet med over 11 000 personer, og dagens 40 000 innbyggere (2021) vil øke med anslagsvis 2,5 prosent årlig de neste 15 årene.

Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Ullensaker. Tettstedene er til sammen 14,9 km², og omfatter 6 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
---|---|---|---|
Jessheim | 23 918 | 55 % | 7,6 km² |
Kløfta | 8 371 | 19 % | 3,7 km² |
Sand | 2 496 | 6 % | 0,9 km² |
Borgen | 1 514 | 3 % | 0,6 km² |
Nordkisa | 1 327 | 3 % | 0,7 km² |
Sessvollmoen | 1 302 | 3 % | 1,2 km² |
Råholt ¹ | 494 | 1 % | 0,3 km² |
Sum | 39 422 | 90 % | 14,9 km² |
* Andelen av innbyggerne i Ullensaker kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Råholt omfatter deler av kommunene Eidsvoll og Ullensaker. Den delen av tettstedet Råholt som ligger i Ullensaker kommune omfatter 3 prosent av innbyggerne og 4 prosent av arealet i tettstedet.
Næringsliv
Sysselsettingen i Ullensaker er dominert av tjenesteytende næringer, i første rekke kommunens militære institusjoner og anlegg og Oslo lufthavn Gardermoen. De militære institusjonene finnes på flere steder i kommunen, særlig på Sessvollmoen i nord. Videre har Kløfta og i særlig grad Jessheim mange arbeidsplasser innen handel og servicevirksomhet.
Det meste av industrien er lokalisert til Jessheim. Det er industriområder også på Kløfta og i Dal helt i nord på grensen til Eidsvoll, det siste i interkommunal regi. Viktige bransjer er næringsmiddelindustri (meieri, slakteri, kjøttindustri, 37 prosent av industrisysselsettingen i 2004), verkstedindustri (20 prosent, særlig produksjon av jern- og metallvarer), trevareindustri (22 prosent) og produksjon av mineralske og grafiske produkter (henholdsvis seks og fem prosent).
Det drives betydelig jordbruk med hovedvekt på korndyrking. Det er også relativt stort storfehold og dessuten holdes mye høns. Skogavvirkningen i 2018 utgjorde 36 100 kubikkmeter, for det meste gran og furu. Halvparten av yrkestakerne arbeider utenfor kommunen, flest i Oslo og noen i Skedsmo. Etter åpningen av Oslo lufthavn Gardermoen i 1998 har kommunen fått svært mange innpendlere.
Samferdsel
Jernbane
Gjennom Ullensaker går Hovedbanen med stasjoner på Kløfta, Jessheim og Hauerseter, og Gardermobanen med stasjon på Oslo lufthavn Gardermoen. De to banene møtes på Eidsvoll stasjon. På Gardermobanen reiste 6,5 millioner passasjerer med flytoget i 2016.
Vei
E6 går gjennom kommunen vest for Jessheim. Fra Kløfta tar E16 av fra E6 østover til Kongsvinger og Sverige. Blant viktigere veier ellers er riksvei 35/fylkesvei 120, som går nordvestover fra Jessheim over Gardermoen til Nannestad og Hurdal, samt fylkesvei 174 østover til Nybakk ved E16. Fra Gardermoen går også riksvei 35 vestover til Hønefoss. Fylkesvei 178 går vestover fra Jessheim til fylkesvei 120 Moss–Hurdal. Fra Hauerseter på E6 går fylkesvei 179 østover til Nordkisa og Fenstad i Nes.
Fly
Oslo lufthavn Gardermoen er landets hovedflyplass med over 27,5 millioner flypassasjerer i 2017.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Jessheim er foruten å være kommunalt administrasjonssenter et viktig handels- og skolesenter. Her ligger videregående skole samt Romerike folkehøgskole. Flere sosiale institusjoner finnes i Ullensaker, likeledes militære skoler. På Kløfta ligger Ullersmo fengsel.
Ullensaker hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Nes. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.
Ullensaker kommune tilsvarer de fire soknene Furuset, Hovin, Mogreina og Ullensaker i Øvre Romerike prosti, Borg bispedømme, i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Ullensaker til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.
Delområder og grunnkretser i Ullensaker
For statistiske formål er Ullensaker kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 51 grunnkretser:
- Kløfta: Brotnov, Bakke, Vesong, Kløfta, Åreppen, Ile, Kløfta øst, Stanger, Tveiter, Averstad, Holum
- Jessheim: Døli, Allergodt, Jessheim øst, Jessheim syd, Jessheim sentrum, Jessheim nord, Gjestadhagen, Grønbekk, Kverndalen, Nordbymoen, Nordby østre, Nordbytjern, Vilberg
- Borgen: Ullensaker, Borgen, Flindrum, Kauserud, Rolstad
- Sand: Hovin, Midtskogen, Sand nord, Sand syd
- Gardermoen: Garder, Gardermoen, Gardermoen lufthavn
- Mogreina: Trandum, Elstad, Østli, Mogreina, Majorsæter
- Nordkisa: Hauerseter, Kopperud, Grøndalen, Nordkisa, Jødal
- Algarheim: Gystad, Ekornrud, Holm, Algarheim, Onsrud
Historikk og kultur


Vest for Jessheim ligger Raknehaugen, som er en av Nord-Europas største gravhauger. Ellers finnes en rekke funn fra steinalder, folkevandringstid og vikingtid. Ullensaker kirke på Kløfta er fra 1958, tegnet av Arnstein Arneberg og Per Solemslie, med blant annet døpefont i kleberstein fra 1140. Hovin kirke er ei korskirke fra 1695.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet har vært i bruk fra omkring 1980. Motivet henspiller på guden Ull.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Dørum, Knut med flere: Ullensaker, 1988–1997, fire bind.
- Nesten, Hans Jakob Larsen (red.): Ullensaker: En bygdebok, 1927–1951, tre bind.
Kommentarer (2)
skrev Kjetil Bjørnsrud
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.