Det meste av befolkningen bor sør/øst for Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 62 prosent av befolkningen (2025). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 76 prosent av trønderne.
I tjueårsperioden 2005–2025 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 20,3 prosent, mot 21,4 prosent i landet som helhet. I tiårsperioden 2015-2025 har folketallet i Trøndelag økt med 8,3 prosent; det samme som i landet som helhet (7,3 prosent).
Folketallet øker mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Trondheim og i aksen Orkland–Stjørdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små fjell- og utkantkommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Tydal og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.
Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.
Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.
Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.
Trønderdialekta har jamvektsystemet, apokope, tjukk l og palatalisering (j-uttale) av dentaler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.