Tanger

Byen ligger som et amfi, opp fra Tangerbukta. Gamlebyen (medinaen) er omgitt av murer med i alt elleve porter. Byen har en stor europeisk bydel.

Tanger er en viktig havneby, administrasjons- og handelssenter. Tanger er Marokkos nest største industrisenter etter Casablanca med blant annet et gasskraftverk, tekstil-, kjemi-, metall- og fiskeriindustri. Turisme er en annen viktig næringsvirksomhet. Det er betydelige utenlandske investeringer innen industri og turisme. Tanger har også et stort marked for blant annet kunsthåndverk. Det er regulære skipsruter til og fra flere europeiske land og fergeruter til og fra byer i Spania, Italia og Frankrike. Ibn Batouta internasjonale flyplass er 15 kilometer sørøst for byen. Det er jernbaneforbindelse til og fra Casablanca og Marrakech i sør og Meknès, Fès og Oujda i øst.

Ved havnen står det gamle sultanpalasset, som også rommer et arkeologisk og etnografisk museum. Museet og kultursenteret The Tangier American Legation er viet de diplomatiske og historiske forbindelsene mellom Marokko og USA. Foundation Lorin er et museum for Tangers historie etter 1930. Det offentlige Abdelmalek Essaâdi-universitetet i Tétouan har en avdeling i Tanger.

Antikkens Tingis var opprinnelig en fønikisk koloni fra 1400-tallet fvt. og ble før 100 fvt. erobret av romerne. 42 evt. ble den fri romersk by og hovedstad i den romerske provinsen Mauretania Tingitana.

Araberne sikret seg Tanger i 683, og byen spilte i maurisk tid en viktig rolle som overfartssted til Spania. Portugiserne erobret Tanger i 1471, og deretter tilhørte den tidvis også England og Spania. I 1684 ble den gitt tilbake til Marokko.

Da resten av Marokko ble fransk (og delvis spansk) protektorat, fikk Tanger en spesiell status som nøytral sone under sultanens overhøyhet (1912). Ved en britisk-fransk-spansk traktat i 1923 ble byen internasjonal sone på 582 kvadratkilometer.

Under andre verdenskrig holdt Spania Tanger okkupert fra 1940 til 1942, og amerikanske og britiske tropper stod i byen fra 1942 til 1945. I 1956 ble den gitt tilbake til Marokko og fullt integrert i 1960.

I årene etter andre verdenskrig var byen et beryktet internasjonalt smuglersentrum. Fra 1962 har den frihavn og er kongelig sommerresidenssted.

Det er et honorært norsk konsulat i Tanger.

• Marokkos geografi
• Marokko
• Marokkos historie
• Økonomi og næringsliv i Marokko