Svante August Arrhenius
arrhenius
Svante Arrhenius var en berømt svensk fysiker og kjemiker som regnes som en av grunnleggerne av fysikalsk kjemi ved siden av van 't Hoff og Wilhelm Ostwald.
Arrhenius ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903 for sin revolusjonerende teori om spaltning av elektrolytter. I forbindelse med 100-årsjubileet for Universitetet i Oslo i 1911 ble Arrhenius utnevnt til æresdoktor.
Arrhenius ble student ved Uppsala universitet i 1876 og tok sin bachelorgrad (fil.kand.) der i 1878, mastergrad (fil.lic.) og doktorgrad i fysikalsk kjemi samme sted i 1884.
Svante Arrhenius studerte elektrolytter, som man fra Michael Faradays tid trodde var løsninger av nøytrale molekyler som ble spaltet i ioner ved elektrodene. Arrhenius presenterte flere revolusjonerende idéer som møtte stor motstand fra professorene i fysikk (Robert Thalén) og kjemi (Per Teodor Cleve) ved Uppsala Universitet, så de ga ham dårlig karakter for avhandlingen. Men da han fikk støtte fra Wilhelm Ostwald, som besøkte Uppsala kort etter disputasen, ble han utnevnt til docent i fysikalsk kjemi (docent var en tittel, ikke en stilling). «Fysikalsk kjemi» var valgt med omhu av de to professorene: det Arrhenius hadde gjort, var verken innen fysikk eller kjemi.
På grunn av motstanden fra professorene ved Uppsala universitet, hadde Arrhenius ingen mulighet for en karriere ved universitetet. Arrhenius utviklet sine teorier videre dels i Stockholm og dels ved samarbeid med andre forskere i Europa, og da særlig Ostwald, først i Riga og senere i Leipzig.
Han ble også inspirert av Jacobus Henricus van 't Hoffs og François-Marie Raoults publikasjoner. Først i 1887 innså Arrhenius at mange forbindelser var dissosiert i ioner i løsning, og han viste at dissosiasjonsgraden kunne bestemmes fra flere typer eksperimenter. Teorien til Arrhenius viste seg å være meget fruktbar for alle kolligative egenskaper. Men mange av datidens kjemikere hadde vanskelig for å innse at et natriumion har helt andre egneskaper enn et natriumatom.
Fortsatt er Arrhenius' navn knyttet til en definisjon av syrer og baser.
Fra 1886 til 1890 bygget Arrhenius opp et nettverk innen fysikalsk kjemi over hele Europa, og han arbeidet i deres laboratorier i kortere og lengre tid. I 1891 ble han lærer i fysikk ved Stockholms högskola, i 1895 professor og 1897 i høyskolens rektor. Høyskolen var privat helt til 1960, da det ble universitet og hadde flest doktorstudenter. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var professor ved høyskolen i Arrhenius' tid.
Arrhenius ble kalt til Berlin i 1898, men avslo idet det svenske vitenskapsakademi samtidig besluttet å opprette et Nobelinstitutt for fysikalsk kjemi med Arrhenius som direktør. Fra 1905 og til sin død i 1927 var han leder av dette instituttet. Han var medlem av det svenske videnskapsakademi, satt i komitéen som foreslo Nobelprisvinnerne i fysikk fra begynnelsen i 1900, og helt til sin død hadde han stor innflytelse på hvem som ble valgt.
Arrhenius foreslo i 1889 en ligning som beskriver hvordan farten på en kjemisk reaksjon avhenger av temperaturen. Den er kjent som Arrheniusligningen.
I 1890-årene mistet han interessen for utviklingen av fysikalsk kjemi og tok opp så forskjellige fagområder som kosmisk fysikk og immunologi. Kosmisk fysikk i Stockholm omfattet atmosfærefysikk og geofysikk. Arrhenius publiserte artikler om nordlys og vulkaner, og han var den første til å beskrive sammenhengen mellom atmosfærens CO2-innhold og drivhuseffekten i artikkelen «On the Influence of Carbonic Acid in the Air upon the Temperature of the Ground» (1896).
Han skrev en lærebok på tysk om kosmisk fysikk som ikke slo an, men han skrev også en rekke populærvitenskapelige bøker som ble meget populære: Världarnas utveckling (1906), Människan inför världsgåtan (1907), Smittkoppor och deras bekämpande (1913) og Stjärnornas öden (1915).
Ved Institutionen for analytisk kjemi ved Stockholms universitet er det et Arrhenius-laboratorium oppkalt etter ham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.