Susa

Det er funnet spor etter bosetning i området som går langt tilbake i tid. Byen Susa kan ha eksistert som et religiøst senter allerede rundt år 4000 fvt. Tusen år senere var Susa hovedstaden i Elam. Rundt 2250 fvt. ble Elam underlagt det akkadiske riket (Agade), og senere overtok kongene i det nysumeriske riket makten over Elam. Det hersket et kontinuerlig motsetningsforhold mellom Elam og de nyere rikene Babylonia og Assyria. I første årtusen fvt. førte Elam flere kriger mot Assyria, noe som endte med at byen Susa ble erobret av den assyriske kongen Assurbanipal (regjerte 668–627 fvt.) i år 647 fvt. Byen ble fullstendig ødelagt, og markene omkring overstrødd med salt for å gjøre dem ufruktbare.

Hundre år senere ble hele området erobret av Kyros 2 (den store) og underlagt perserne. Kyros lot bygge en ny kongelig by, kalt Pasargadae. Men da Dareios 1 (som regjerte cirka 521–486 fvt.) overtok makten, valgte han å legge hovedstaden i det store Perserriket til Susa, stedet der den tidligere elamittiske byen hadde ligget. Byen ble gjenoppbygget, blant annet med et stort palass. En samtidig innskrift forteller hvordan konstruksjonen foregikk.

Men allerede under Dareios′ sønn Xerxes (regjerte 464–425 fvt.) ble hovedstaden flyttet til den nye byen Persepolis, rundt 40 kilometer sydvest for Pasargadae, mens Susa ble vinterresidens for de persiske kongene. Susa ble erobret av Aleksander den store i 331 fvt. Ifølge tradisjonen skal han ha arrangert et massebryllup mellom sine greske soldater og persiske piker, i et forsøk på å forene hellenistisk og persisk kultur.

Etter Alexanders død ble Susa lagt under selevkidene, som gjorde byen til en gresk koloni og ga den status som polis. Det er funnet mange greske innskrifter, mynter og stempler med greske motiver fra denne tiden. Gresk religion fikk nå innpass i Susa, og innskrifter tyder på at man også hadde bygget arenaer for sport.

På midten av 100-tallet fvt. mistet selevkidene mye av sin makt i østområdene. Myntfunn tyder på at fra midten av 130-tallet var det partere som hersket over Susa, og at byen under dem mistet mye av sin tidligere betydning, til tross for at den likevel fungerte som en polis. Maktforholdene i byen skiftet flere ganger. Den romerske generalen Trajan (regjerte 98–117 evt.) erobret Susa i 116 evt., men han forlot den raskt og byen ble ikke underlagt Roma.

Susa ble erobret og ødelagt av sasanidekongen Ardashir 1 i 224 evt. Susa ble nå et sentrum for handel og var en viktig by for sasanidenes økonomi. Utgravninger har vist at mange av innbyggerne bodde i store og rikt utsmykkede hus. På tross av at sasanidene praktiserte zoroastrisme, hadde byen også en egen bydel for kristne. Susa hadde tidlig en nestoriansk biskop.

I 629 ble Susa erobret av arabiske muslimer og ødelagt. Den ble gjenoppbygget og gjort til et regionalt sentrum. Byen ble en mindre flerkulturell by, der både muslimer, kristne og jøder hadde sine egne gudshus.

I 1259 ble Susa ødelagt av mongolene, og fikk aldri sin makt og status tilbake. Den nåværende byen har bare rundt 60 000 innbyggere.