Stanislaw Sjusjkevitsj

I 1990 ble han innvalgt i det belarusiske øverste sovjet (Viarhouny savet) og valgt til viseparlamentsformann. Han ble parlamentsformann etter det mislykkede konservative kuppforsøket i Moskva i august 1991, og var statsoverhode i det uavhengige Belarus i perioden 1991–1994.

Sjusjkevitsj var en nøkkelspiller i opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater (SUS) og Sovjetunionens oppløsning i desember 1991. Han var også en aktiv pådriver for å få Belarus med i START-avtalen og for å gjøre Belarus til en atomfri sone.

Nasjonalforsamlingen, som Sjusjkevitsj var leder for, var dominert av kommunister og tilhengere av Sovjetunionen. I 1992 foreslo den parlamentariske opposisjonen å oppløse parlamentet for å holde et nytt valg, ettersom kommunistpartiet var blitt forbudt. Til tross for at initiativet var støttet av mer enn 300 000 underskrifter, avslo Sjusjkevitsj forslaget.

Sjusjkevitsj var tilhenger av markedsøkonomi og demokrati. Hans forsøk på å balansere mellom det kommunistiske flertallet og den demokratiskorienterte opposisjonen resulterte i at misnøyen med hans ledelse vokste på begge sider. I desember 1993 beskyldte daværende leder av anti-korrupsjonskommisjonen Aleksandr Lukasjenko ham for å ha stjålet en eske med spikere. Etter et mistillitsforslag i januar 1994 måtte Sjusjkevitsj gå av som statsoverhode. Han stilte ved presidentvalget i 1994, men fikk bare 10 prosent oppslutning. Lukasjenko vant valget og tok over som president.

Sjusjkevitsj ble gjenvalgt som folkevalgt ved parlamentsvalget i 1995, og i 1996 var han med på å fremme et mistillitsforslag mot Lukasjenko. I slutten av 1996 oppløste Lukasjenko parlamentet.

Sjusjkevitsj fortsatte å engasjere seg politisk også etter 1996, og var kritisk til Lukasjenkos styre. I 2010 støttet han den opposisjonelle presidentkandidaten Andrej Sannikau, og i 2020 uttalte han seg positiv om presidentkandidaten Svjatlana Tsikhanowskaja.