Sophus Larpent

Larpents farsslekt var av fransk opprinnelse, med røtter i Bretagne (Frankrike). Gjennom sin mor var Larpent halvt norsk; hun var en av de utenomekteskapelige døtrene til forretningsmannen og politikeren Haagen Mathiesen. Larpent hadde nær kontakt med sine norske slektninger, og det var familiebåndene som i slutten av 1860-årene fikk ham til å bosette seg i Norge.

Larpent vokste opp i en familie med god økonomi og allsidige kulturelle interesser. Trolig på grunn av sin dårlige helse skaffet han seg ikke formell utdannelse på noe felt, men drev et omfattende selvstudium innen litteratur, filosofi og kunsthistorie. Han hadde flere studieopphold i Paris (Frankrike), men en alvorlig sykdom satte en stopper for hans planer om å utdanne seg til maler. I slutten av 1870-årene slo han seg til ro i Kristiania (Oslo).

I Kristiania gjorde Larpent seg raskt bemerket som kunstviter og debattant på den kulturpolitiske arena. Han ble en kontroversiell figur: Med sin bakgrunn og fortrolighet med den store europeiske kunsttradisjonen, oppfattet han norske kunsthistorikeres og museumsfolks ensidige prioritering av malerkunsten som historieløs.

Larpent mente videre at norske kunsthistorikere manglet innsikt i billedkunstens fundamentale prinsipper. For ham var tegning og skulptur de grunnleggende kunstneriske uttrykksformene, og han kjempet i mange år for utviklingen av en nasjonal, norsk billedhuggerkunst.

Hans innsats var delvis direkte støtte, økonomisk og praktisk, til unge lovende billedhuggere, først Stephan Sinding, deretter Robert Dietrich og Gustav Vigeland. Men like viktig var den innsatsen han gjorde for å skaffe Skulpturmuseet og Nasjonalgalleriet kostbare skulpturarbeider som disse offentlige samlingene ellers ikke hadde råd til å erverve.

I 1889 tok han initiativet til stiftelsen av en støtteforening, Foreningen til Nationalgaleriets Forøgelse, som skaffet museet en rekke sentrale verk av Stephan Sinding og Gustav Vigeland.

Sophus Larpent var i tillegg en meget produktiv skribent og publiserte mer enn 400 artikler i dagspressen, fortrinnsvis om kunsthistoriske og kunstpolitiske temaer, samt mindre avhandlinger over kunsthistoriske emner.

Larpent spilte en viktig rolle også i Kristianias lille kunstsamlermiljø. Til forskjell fra de fleste av sine samlerkolleger, spesialiserte han seg på tegninger og hans samling av såkalte mestertegninger fra renessansen og barokken var av en kvalitet som er enestående i norsk sammenheng.

Tross gjentatte forsøk lyktes ikke Larpent å få solgt samlingen til Nasjonalgalleriet under ett. 50 av hans nærmere 600 tegninger ble kjøpt i 1894, mens ytterligere 166 ble gitt til museet som testamentarisk gave. De øvrige gikk stort sett til Statens Museum for Kunst i København. Gaven omfattet også en rekke tegninger av eldre danske kunstnere, noen 1600-talls-malerier og en rekke små skulpturer av Gustav Vigeland.

• Photographier efter Sex Tegninger og Aquareller af Asmus Jacob Carstens, 1869
• 10 Fotografier efter Haandtegninger af Billedhuggeren Hans Michelsen, f. 1789, d. 1859, 1886
• Sept Dessins de Asmus Jacob Carstens reproduits en photographie d’après les originaux appartenant à Mr. S. Larpent, 1887
• Sur le portrait de Morett à Dresde, 1881
• Le Jugement de Pâris attribué au Giorgione, 1885
• Sculpturer. Tre Digte af XyX. Skrevne i Febr.-Marts 94. Billedhuggeren G. Vigeland tilegnet, 1895

• skulptur
• Gustav Vigeland

• Nasjonalgalleriets journal- og dokumentasjonsarkiv
• H. K. Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, 1899
• B. Sørensen: Sophus Larpent. Kunstsamler, mag.avh. UiO, 1994
• d.s.: «Sophus Larpent», i Ku&K 1996, s. 194–259
• d.s.: Gamle mestertegninger fra Sophus Larpents samling, utstillingskatalog NG, 1999