Qasigiannguit

Qasigiannguit er en bygd på vestkysten av Grønland i det nordøstlige hjørnet av Sydøstbugten i Qeqertarsuup Tunua (Diskobukta).

En dansk-norsk koloni ble opprettet her allerede i 1734 av kjøpmann Jacob Seweri. Hans Egedes sønner Poul og Niels hadde sitt virke i kolonien i de første årene. Området har alltid vært beryktet for stormfull fønvind fra Indlandsisen, og i 1763 ble bygda flyttet til en mer skjermet plass, mens rester etter den gamle bygda er bevart.

Utenfor kysten finnes noen av Grønlands beste rekefelt, og på slutten av 1940-tallet satte denne lokasjonen i gang utviklingen av rekeindustrien, til tross for at produksjonen sto stille i de månedene havet var islagt. Rekefisket resulterte i en betydelig befolkningstilvekst, med tilhørende vannverk og strømforsyning, idrett, kultur og foreningsliv. Rett før 2000 ble produksjonen lagt om til fiske av kveite og andre arter, og en styrt omlegging av bygda ble innledet. I dag bor det omtrent halvparten så mange innbyggere her som på 1980-tallet.

Bygda er lett tilgjengelig og har økende grad av turisme, men de fleste sysselsatte arbeider innen offentlig forvaltning, byggenæringen og fiskeindustrien. Qasigiannguit ligger under fjellmassivet Qaqqarsuaq med adkomst til baklandets avrundende fjell, frodige dalstrøk og innsjøer. Naturen innbyr til vandring, og det er gode forhold for hundekjøring eller med snøscooter langs tradisjonelle vinterveier.

Qasigiannguit er vennskapsby med Kongsvinger.