Porsgrunn

Den vestlige delen av kommunen består av kalkstein, skifer- og sandsteinsbergarter fra kambrosilurtiden, mens den østlige delen rommer Oslofeltets permiske dypbergarter med forkastninger og malmforekomster. Innenfor Langesundsfjorden hever landskapet seg i skogkledde åser opp til cirka 360 meter over havet (Fjerdingen). Her består berggrunnen vesentlig av dypbergarten syenitt, som gir god skogsjord. Eidangerhalvøya, mellom Frierfjorden og Eidangerfjorden, består av skiftende lag av skifer og kalkstein med fruktbar jord og tett bosetning.

Tre prosent av kommunens landareal er verna som naturreservat. Det største verneområdet er Håøya øst for Langesundsfjorden.

Bysentrum ligger på begge sider av Porsgrunnselva rett før utløpet i Frier. Østsida utgjør det forretningsmessige og administrative sentrum, mens Vestsida stort sett er boligområder. Østsida og Vestsida forbindes av klaffebru som åpner for båttrafikken. Nedenfor brua ligger flere store industribedrifter, dels med egne kaier.

Tettbebyggelsen strekker seg sørover fra bysentrum mot Eidanger og på vestsiden av Eidangerfjorden forbi Heistad og Dalen til Brevik. Det er også noe bebyggelse på østsiden av Eidangerfjorden. Det sammenhengende tettbygde området som strekker seg fra Skien i nord til Stathelle i Bamble i sør regnes som ett tettsted, Porsgrunn/Skien.

Ytterst i fjorden ligger Sandøya med en mindre tettbebyggelse. Det er en del spredt bebyggelse i Bjørkedalen nordøstover fra Eidanger langs den gamle Vestfoldbanen, og videre over vannskillet til Oklungen og Farris. Innerst i en trang fjord lengst øst i kommunen ligger tettstedet Langangen.

Porsgrunn har hatt en forsiktig vekst i folketallet i senere år. I tiårsperioden 2015–2024 økte folkemengden med 4,0 prosent, mot 3,0 prosent i Telemark fylke.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Porsgrunn. Tettstedene er til sammen 21,8 km², og omfatter 14 prosent av arealet i kommunen.

Porsgrunn er et av de betydeligste industristedene i landet, og en viktig eksporthavn. Industrien er allsidig. Rundt 80 virksomheter med i alt 2500 ansatte er etablert i Herøya Industripark. De representerer et stort mangfold i størrelser og bransjer, fra industribedrifter med mange hundre ansatte, til mindre gründer- og teknologibedrifter med noen få ansatte. Kjemisk industri er den viktigste industribransjen i kommunen.

Av stor betydning utenom Herøya er Norcem Brevik, en av Europas ledende sementprodusenter, med nær 1800 ansatte. Historisk har Porsgrunn Porselænsfabrik på vestsiden av Porsgrunnselva vært viktig for byens utvikling.

Eidanger har et betydelig hagebruk og mange gartnerier.

Porsgrunns Dagblad, som kommer ut i Porsgrunn, hadde i 2020 et opplagstall på 5366.

E18 kommer inn i kommunen sørfra over Grenland bru (1996) og fortsetter nordover Eidangerhalvøya før den dreier østover, passerer over Langangsfjorden på to 60 meter høye bruer, Langangenbruene. Fra E18 går to hovedveger mot Porsgrunn sentrum; fylkesveg 32 på østsiden av elva og riksveg 36 på vestsiden. Byen har jernbaneforbindelse nordover via Bratsbergbanen til Nordagutu på Sørlandsbanen og østover via Vestfoldbanen. Sidelinje til Brevik har godstrafikk.

Sjøveisforbindelsen er god, selv om skipstrafikken til Rafnesanleggene på vestsiden av Frier har gjort trafikken inn fjorden mer risikofylt.

Porsgrunn videregående skole ligger på Vallermyrene sørøst for bysentrum. Universitetet i Sørøst-Norge har studiested i byen. I Eidanger ligger Grenland folkehøgskole. Del av Sykehuset Telemark HF ligger i Porsgrunn.

Porsgrunn hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien.

Porsgrunn kommune tilsvarer de to sokna Eidanger og Porsgrunn i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Porsgrunn kommune (per 2016) inndelt i 11 delområder med til sammen 105 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Porsgrunn til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Porsgrunn vokste fram som ladested under Skien fra 1650-årene. Viktigst var trelasthandel og skipsfart, senere også skipsbygging. Porsgrunn ble kjøpstad i 1807 og fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842. I 1880-årene fikk Porsgrunn jernbane og flere industribedrifter, blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik. En annen ekspansjonsperiode fant sted i 1910–1920 med flere nyetableringer innen jern- og metallindustri, framfor alt Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab. En tredje epoke dannet Norsk Hydros anlegg Eidanger Salpeterfabriker på Herøya fra 1928 med særlig sterk vekst i perioden fra 1945 til 1965.

Bydelen på østsiden er størst og eldst, og her ligger torg og rådhus. Store deler av den gamle småhusbebyggelsen er bevart, det samme er en rekke severdige bygninger, blant annet Vestre Porsgrunn kirke fra 1758 med rokokkointeriører, Porsgrunn Bymuseum, et sammensatt tun av gamle porsgrunnshus, blant annet byens gamle prestegård. Østre Porsgrunn kirke fra 1760, bygd av den kjente byggmesteren Joen Jacobsen, brant ned til grunnen i 2011. Det er også verdt å nevne fredede hus som Seylmagerhuset (før 1750), Lars Christian Hems hus (1750–1800) og Den gamle toldbod (1790-årene) med en samling av produkter fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Fra Vanntårnet har man utsikt over byen.

Årlig arrangeres Porsgrunn litteraturfestival (Bjørg Vik-dagene). Grenland Friteater er en av Norges eldste frie teatergrupper.

Severdigheter utenfor bykjernen er blant annet det fredede botaniske området Versvik ved Herøya, Lerstang i Bergsbygda med oldtidsminner og gamle hollenderhus samt gravfeltet fra jernalderen ved Bjørntvedt i Solum.

Kommunevåpenet (godkjent i 1905) er tredelt; en sølvfarget plante mot en rød bakgrunn i første felt, et sølvfarget anker mot en blå bakgrunn i andre felt og en sølvfarget skråbjelke; motivet forestiller porsplanten som byen har navn etter, ankeret som symboliserer skipsfarten og skråbjelken elva som har gitt byen dens særpreg.

• Grenland
• Porsgrunn/Skien
• Telemark

• Porsgrunn kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Porsgrunn
• Visit Porsgrunn

• Hals, Harald: Eidanger bygdehistorie, 1968, 2 bind
• Porsgrunns historie, 2006–2007, 3 bind
• Schilbred, Cornelius S.: Brevik gjennom tidene, 1946–1974, 2 bind
• Schilbred, Cornelius S. og Per Christian Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger, 1984, 3 bind
• Tønnessen, Johan Nicolay: Porsgrunns historie, 1956–1957, 2 bind